MINE TEKSTER. OM FINE MORGENER/DAGER OG KVELDER.<3. OM DEN (GR?) HVERDAGEN. OM MEG.

n uke

I dag er det akkurat n uke til jeg setter kursen mot USA. Syv dager! Likevel er jeg faktisk mindre nervs n enn det jeg var for, vel, en ukes tid siden. Kanskje er det fordi syv dager akkurat n virker ganske lenge, kanskje er det fordi jeg har forlatt Bergen og ikke lenger trenger sitte inne p hybelen min og betrakte et halvpakket flyttelass hver dag fr jobb. Med hjertet i halsen.Kanskje er det fordi jeg har et lite hp om at leilighet skal vre ihvertfall halvveis i boks fr jeg drar. Krysser fingrene.Jeg har sagt hadet til fine venninner og kolleger, og ser frem til kunne begynne glede meg p ordentlig. Det er p tide!

finne et sted bo.

S sitter vi her p hver vr kant og googler til vi blir rde i ynene. Vi sender mailer og skriver meldinger p facebook til mennesker med mildt sagt suspekte profilbilder i hp om f et eller annet slags svar, men akkurat det er visst heller unntaket enn regelen. Ingen svarer. Ingen. Jeg oppdaterer gmail-appen selv nr jeg er ute p joggetur bare for sjekke, detkan jo hendeat jeg rett og slett bare har oversett eller ikke ftt med meg at hun der japanske studenten som trengte "roomies" i downton Berkeley har svart? Hybelen har i Bergen er halvveis nedpakket allerede, og jeg kan ikke vente med komme ut av denne limbotilvrelsen. Synet av pappesker og kofferter rundt omkring gjr meg spr, selv om jeg vet at det bare er midlertidig. Om tre og en halv dag drar jeg stover for tilbringe litt srt tiltrengt tid med venner og familie fr jeg drar over there.Fr den tid m jeg finne ut hvordan jeg skal pakke ned livet mitt i en koffert og en Northfacebag, samt sette opp et budsjett som ikke fr meg til grine.

P tross av alt dette gruer jeg meg faktisk ikke. Jeg er spent, ja, men jeggruermeg ikke p den slitsomme og energikrevende mten jeg ellers har pleid kjenne p fr noe nytt skal skje. Sommeren fr jeg begynte p ungdomsskolen talte jeg ned dagene i TOPP-skoledagboken min, og holdt p begynne grte av lettelse da jeg halvveis i ferien oppdaget at jeg hadde en hel mned fr jeg behvde tenke p det grusomme skolebyttet. En mned er et hav av tid, tenkte jeg, men s blunket jeg og vips var det tid for skolestart. Akkurat som jeg blunket et par ganger etter eksamensfesten i begynnelsen av juni, og n sitter her og stirrer p et hybelgulv dekket av pappesker og skitne klr. Spent, ja. Nervs, ja. Men jeg gruer meg ikke. Ikke n, ihvertfall. Spr meg igjen om en uke, og vi fr se. Fr den tid skal jeg slutte i en jobb jeg endelig har begynt trives skikkelig godt i, overlate hybelen min til lillesster, si "hade" til gode venner i Bergen, reise stover oggrue meg planlegge reisen, samt gjre mitt beste for huske p at denne bloggen eksisterer. Bare i dag skal jeg hjelpe til med flyttelass, g p kaf (noe jeg egentlig ikke burde ta meg rd til), kino (noe jeghvertfall ikkeburde ta meg rd til), og jogge.

Men frst skal jeg sjekke om den japanske studenten har svart p mailen min.

2 og en halv uke.

Som psykologstudent fr jeg ofte sprsml om dette med terapi: virker det? Hvilken terapiskole er jeg selv tilhenger av? Ville jeg selv gtt i terapi? Dette er sprsml jeg enda ikke fler jeg kan gi tilfredsstillende svar p, selv etter ha studert faget mitt i snart fire r. Snn bortsett fra at jeg helt intuitivt forstr at terapi kan vre nyttig for flere, har jeg fremdeles vansker med forklarehvorfor.En ting jeg derimot har stor tro p, og er gldende overbevist om at virker, er det skrive. Selv om det kan g flere mneder mellom hver gang jeg setter meg ned med det ml skrive en tekst som ikke p noen mte handler om den psykologiske vitenskapen, er det noe jeg liker og vet jeg er ganske god til. Skal jeg vre helt rlig, tenker jeg vel p meg selv som en slags skribent.

Og n er jeg tilbake. Om litt over to uker drar jeg p utveksling til USA uten sikkert bosted eller peiling p noe som helst, egentlig, og det er merkelig at jeg ikke har kjent p stresset fr n. Men da jeg satte meg ned for lese litt om forsikringsmuligheter og mase litt mer p Lnekassen, da kjente jeg at stresset liksom kom veltende ut i hele kroppen. "Halla, jeg vet jeg er litt sein, men n er jeg her alts, sorry!!!", liksom. Og da tenkte jeg at n, n m jeg faktisk skrive litt, ellers kommer jeg ikke til gjre noe annet enn stresspise foran netflix fr jeg drar p jobb om noen timer.

Tilbake til saken. Jeg har tenkt en stund at det kunne vre morsomt gjenopplive bloggen i anledning dette utvekslingsoppholdet mitt. Amerikabrev i digital og moderne utgave. Det er klart, med tanke p min tidligere karriere som blogger blir det nok snakk om heller sporadiske oppdateringer, men dog. Fra og med n er dette alts en utvekslingsblogg! Det er snaue tre uker til avreise, og jeg har alts endelig begynt kjenne p stresset. Stay tuned.

Lknde.

Jeg sitter p biblioteket og er sulten og ganske kald. Ettermiddagsangsten har meldt seg, og det er en time, minst, til jeg kan g hjem. Tanken p skulle dra meg opp bakken fra fakultetet og hjem med alt det sedvanlige rlet jeg drar med meg ned hit hver dag er ekstremt lite fristende. I dag har jeg stor forstelse og all verdens sympati for dem som ikke orker lage noe annet enn et par brdskiver til middag. Brdskiver med god ost og paprika p. Brdskiver med fersk leverpostei og rdbeter. Brdskiver 4 Ever med hjerte rundt. Jeg har ikke drukket et eneste glass vann i hele dag, bare kaffe. nden min stinker lk. Jeg irriterer meg over at hndskriften min har blitt s stygg som den har blitt, og sender bitre tanker til den kunden som gjorde meg oppmerksom p det etter at jeg hadde skrevet ned bestillingen hennes. "Du skriver jo enda styggere enn meg, jo". Det har gtt nesten 7 mneder, men jeg tenker stadig p det.

Klokka er 10:49 en torsdags morgen, og jeg sitter fremdeles i pysjen.

Klokka er 10:49, og jeg sitter og lurer p hva jeg skal finne p i dag. Det har seg nemlig snn at jeg har "fri" de neste tre og en halv ukene. Jepp. Dersom man ser bort fra en emneoppgave og litt jobbing i ny og ne, er det ingenting jeg m gjre. Derfor har jeg de siste dagene ikke gjort annet enn lese (obs: IKKE pensum), oppdatere meg p yndlingsbloggene, sett ferdig sesong 2 av American Horror Story, gtt p trening med fine venninner og sunget med verdens kuleste kor. Jeg har rett og slett en slags vinterferie denne uka, uten at det betyr at jeg springer rundt og gjr alle de koselige tingene jeg dagdrmmer om ellers. Etter ha tenkt litt bestemmer jeg meg for dele opp dagen i flgende aktiviteter: 1) lese litt mer i "Gone Girl", en bok jeg forvrig er meget positivt overrasket over, 2) g Flien, 3) spise havregrt til lunsj, og 4) vurdere lese et par artikler om pengespill og reklame. Jeg slutter aldri glede meg over hvor utrolig mangfoldig og spennende psykologi er. Det er faktisk s spennende at jeg leser artikler proppfulle av statistikk og metodebeskrivelser bare for se hva de, forskerne, fant ut. Riktignok skal jeg og tre andre frkner skrive en emneoppgave om temaet, men likevel. Jeg koser meg.

... Og kjeder meg. Litt. Et mer fornuftig menneske enn meg ville nok brukt all denne fritiden p ting man ellers gjerne skulle gjort, som g p museer, utforske byen, skrive dagbok (jeg skal begynne igjen. Jeg skal), ommblere hybelen eller lage ny og spennende mat. Egentlig var dette ting jeg faktisk hadde tenkt til gjre, men det er liksom litt ... ork. Akkurat denne uka er det mye lettere/deiligere/koseligere/enklere bli hjemme og dasse rundt, og helle bruke kveldene p komme meg ut og treffe folk. Ihvertfall er det det jeg forteller meg selv. Hah.

Neida. Jeg har egentlig en veldig deilig uke. Snn rent bortsett fra at det er torsdag, og jeg enda ikke har planer for helga. Et fenomen som det siste ret har vrt fullstendig ukjent for meg. Det er nesten s jeg blir litt engstelig av tenke p det. Jeg blir litt engstelig av tenke p det. Som om n enkelt helg uten planer er det verste som kan skje. Jeg tar meg selv i nske at sjefen skal sende meg en melding og sprre om jeg kan jobbe, eller at jeg plutselig skal f feber eller bli tett i nesa, s har jeg en forklaring p hvorfor jeg ikke vet hva jeg skal gjre de neste tre dagene. "Jeg kan ikke, jeg skal jobbe". "Jeg orker ikke gjre noe, jeg er syk". Hah, igjen.

Alts. Jeg har venner. Jeg har ting jeg pleier gjre. Det skjer alltids noe, et eller annet. Det er bare det at uansett s deilig tanken p bare sitte hjemme og lese/se p serier/sove kan virke, har jeg ikke godt av gjre bare det i lengden. Jeg m komme meg ut. Det regner ikke engang like mye lenger, s jeg har ingen unnskyldninger for bare sitte hjemme i dag. Det vil si - jeg har en. Jeg har bare 150 sider igjen i "Gone Girl", og jeg m vite hva som skjer med Nick og Amy. Jeg har ikke noe valg. Jeg klamrer meg til konserten i kveld som mitt sosiale alibi for dagen, og kryper opp i senga et par timer til. Titter bort p gresskarlykten jeg lagde sammen med en kompis og lillesster for et par dager siden og smiler litt. Jeg kan godt tle vre alene litt til, s lenge jeg har snt kikke p.

Oktober.

For et par uker siden, en dag jeg nok ikke hadde det s altfor bra, skrev jeg en tekst om hvordan september hadde vrt s utrolig fantastisk, og at oktober s langt virkelig sugde. Tror faktisk jeg brukte det uttrykket. Jeg har en tendens til falle tilbake til et noe barnslig og umodent vokabular nr jeg ikke fler meg helt p topp. Heldigvis endte det med at jeg ikke publiserte den teksten. Jeg har nemlig en tendens til overdramatisere det meste (en tendens som mer enn n gang har frt til at jeg m forlate et rom eller en samtale fordi noe som har blitt sagt eller gjort der har gjort s sterkt inntrykk p meg at jeg m tenke litt p det fr jeg kan respondere skikkelig), og den teksten var nok litt i overkant dramatisk. Jeg kommer nok mest sannsynlig aldri til vise den til noen andre, heller ikke lese den p nytt, for bare tanken p den fr meg til krympe meg. Nvel.

Frste uka av oktober var nok ikke s bra, det er sant det. Svnmangel og for lite trening gjr noe med meg, det er akkurat som om jeg blir femten r igjen, og synes det meste er urettferdig og vanskelig. Type "ingen andre har det som meg", og "jeg tror aldri noen kommer til forst meg". Snn blir jeg. Jeg gr inn i tenringsmodus 2.0. Haha. Huff.

Oktober kom seg betraktelig etter et par lange lurer og oppdagelsen av at jeg har et talent for vektlfting. Det er helt sant. Jeg krp omsider til korset og ble med ei venninne som har litt peiling (som dessuten har mast i flere mneder), og ble helt frelst. S n vet dere det; jeg har begynt lfte vekter. Ikke i noen stor skala, alts. Det er snakk om to ganger i uka, men kanskje blir det mer med tiden? Det er ikke umulig. Jeg har riktignok aldri vrt s stl i hele mitt liv, men du verden, s godt jeg sov etter den frste gangen. Jeg skal tibake p tirsdag. Gleder meg som en liten unge.

Ellers, da? Jeg har rukket f meg en Londontur og skrive semesterets siste eksamensoppgave (omg!) ilpet av de siste tre ukene. N venter et par uker med skriving av emneoppgave (statistikk, jaaaaa <3<3<3) og intens ving fram mot julekonsert. Det blir mrkere og mrkere ute, og jeg leser pensum og skjnnliterrt som om livet avhenger av det. Jeg klager ikke. Likevel gr jeg rundt og er rastls; venter liksom p at noe skal skje. P denne tiden i fjor var jeg nrmest euforisk dgnet rundt, syntes alt og alle var s bra, livet var s flott og alt kunne skje. Nr er jeg liksom litt mer, hva n? Skal det ikke skje noe mer snart?

Ellers har jeg det bra.

Meg og min gode venninne Elisabeth ble i forrige uke foreviget av Karianne og polaroidkameraet hennes (Urban Outfitters, dersom noen skulle lure). P et hotellrom i London som hadde de hardeste og verste sengene jeg har sovet i, ever.Ikke for det, vi var s slitne om kveldene at vi sovnet momentant. <3

Om 11 dager er jeg i London.

Jeg vet ikke hva det er med meg og England. Kanskje er det det at jeg, som alle nordmenn, har blitt flasket opp p engelske tv-serier, musikk og litteratur? Jeg har nemlig en mistanke om at det bildet jeg har av London, England og Storbritannia generelt er litt vel romantisk, det til tross for at jeg ikke bare har vrt p turer i form av standard London-helg p hotell, men faktisk har tilbrakt en liten periode i byen som utvekslingselev. Jeg har bodd i et snt kjempesmalt (og hyt) hus med teppebelagt alt og iskalde bad. Jeg har ftt med meg ekle matpakker bestende av loff dynket i majones og egg, "crisps" og sjokolade. Jeg vet at det ikke er snn som p TV. Likevel forventer jeg liksom at det 1) ikke skal regne eller vre overskyet p noen mte (det er London, frken ... Hallo), 2) hotellet skal vre helt strkent og ingen trekker nedlatende p smilebndet nr man stotrer p skoleengelsken sin, og 3) jeg mter en lord (som bde er kjekk og rik) jeg kan gifte meg med. As. If.

Samme kan det vre. Om mindre enn to uker drar jeg tilbake sammen med bestevenninne nr. 1 for beske bestevenninne nr. 2 som for tiden studerer i Portsmouth. Har gledet meg som en liten unge siden vi bestilte turen, og kjenner at jeg ikke klarer la vre smile her jeg sitter. Det er jo London, da. Byen over (nesten) alle byer. Og jeg skal f tilbringe nesten fire dager der sammen med mine to beste venner. Stor stas!

Dagene gr fortere enn jeg rekker trekke pusten.

Overskriften sier vel det meste. Planen jeg hadde om forske blogge p litt mer regelmessig basis drukner i middager, tapaskvelder, korvelser, fester, kafhenging og lesing. Men guri malla som jeg digger det. Denne hsten har forelpig vrt en av de beste jeg kan huske ever, og det er en ganske stor greie for et hstmenneske som meg som praktisk talt lever og nder for denne rstiden. Dere vet det romantiske bildet som skisseres p alle bloggplattformer og instagram av bker, te, ullsokker, klar hstlukt og middager med fine venner? Jeg elsker snt. Akkurat n sitter jeg inne p rommet mitt med vinduet p vidt gap og tygger i meg den gode lukta av kulde og solnedgang. Nesten. Dagen i dag har gtt med til essayskriving ("Hvordan kan persepsjon sies vre en del av kognisjon?". Drep meg n, liksom) og et forsk p stagge oppmerksomheten min som, med en gang den ser sitt snitt klikker seg inn p diverse reiseblogger eller skriver "london autumn" inn i skefeltet p tumblr. Det stedet er en felle og tar livet av alt som kan kalles produktivitet. Om litt over to uker er jeg der p ekte. Det er det jeg forsker fortelle meg selv nr jeg kjenner at leselysten er p vei ut lesesaldra og planleggingsiveren skal til sl seg ned ved siden av meg. "Bare vent til helga", sier jeg. "Da skal se p koselige bilder og lete fram godt gjemte spisesteder i utkanten av den engelske hovedstaden til krampa tar oss!".

Det er bare det at helgene fylles opp med planer fr jeg rekker trekke pusten. Alt gr i en faderlig fart for tiden, og snart kan jeg svidt f ye p min frste praksisperiode som psykologstudent der framme. Hva er detegentlig med denne hsten, dere? Den lper sin vei fr jeg rekker sette meg ned og bli ordentlig kjent med den.

Heldigvis passer det utmerket for meg. Jeg trives s godt for tiden at jeg vet ikke helt hva jeg skal si.

Om du vil flge meg p instagram heter jeg forresten "mariavoogt". Tiden vil vise om jeg kanskje fr lagt ut litt flere bilder her inne, etterhvert. Tiden vil virkelig vise, for jeg synes ikke den strekker til i det hele tatt lenger.

Ha en fin mandag, alle dere der ute. Kanskje oktober kommer til g i litt mindre svimlende fart?

Snart ferie.

Det er vel meningen jeg skal forske presse meg gjennom et par lringsml til denne fredagskvelden, men jeg orker ikke. Biblioteket stengte klokka sju. Jeg gikk presis klokka seks, med den tanken om at jeg skulle fortsette lesingen hjemme etter at jeg hadde vrt p butikken. As if. Det der tenker jeg hver gang jeg gr fra lesesalen fr klokka har rukket bli seks i eksamenstida: Ja, jeg gr n fordi jeg er sulten og trtt og lei og kommer til stryke og livet mitt er flt akkurat n, men bare jeg fr luftet hodet litt p den tre minutter lange turen hjem, s klarer jeg sikkert sitte tre timer til fr jeg legger meg i kveld. Hver gang, hver gang klarer jeg lure meg selv p denne mten, selv om jeg husker veldig godt at det jo slett ikke var det som skjedde forrige gangen jeg bestemte meg for g tidlig. Og gangen fr der igjen. Oooog gangen fr der igjen.

Alts; bare s dere ikke skal tro jeg er helt sykt nerd (vel ...) - jeg pleier ikke sitte til klokka seks p ettermiddagem til vanlig, alts. Snarere til kl fire. Halv fire ... Eh. Det er bare det at etter ha gtt rsstudium i psykologi med ambisjoner om komme inn p profesjon, s blir man vant til vre omgitt av mennesker som faktisk synes det er tidlig g hjem fr klokka har rukket bli halv tte p kvelden. Jeg husker spesielt godt en kveld i eksamenstiden frste semesteret mitt som vettskremt psykologistudent, hvor jeg bestemte meg for at nok var nok, klokka var halv sju og jeg hadde tross alt kommet halv ni. Da jeg reiste meg for g, kikket en medstudine opp fra bkene sine og hvisket, nrmest i refrykt, Tar du kvelden?. Det hun egentlig hadde lyst til si var jo selvflgelig Gr du hjem n??!!! Vil du stryke (det vil si f noe annet enn A) p eksamen, eller ??!!, noe hun ikke kunne gjre i og med at hun i matpausen to timer tidligere hadde lagt ut om hvor viktig det var leve litt ogs i eksamenstida. Det vil si komme en halvtime senere i helgene og ta med seg en pose smgodt. rsstudium? La meg bare si at jeg er glad det er over. Tillater meg dessuten snikskryte litt og ppeke at jeg var en av dem som alltid gikk tidligst hjem i eksamenstida, men jeg fikk likevel best karakterer. Hallo, det m vre lov til si. Av og til.

Jeg er litt usikker p hva poenget mitt er med dette innlegget. Kanskje at man kjenner seg selv best, men likevel er fullstendig overbevist om at man denne gangen kommer til gjre som planlagt og ikke kjpe akkurat litt for mye smgodt, droppe trening p vei hjem fordi man var s sulten, se enda episode til av *tilfeldig serie*, eller: ikke kommer til utsette resten av lesingen til i morgen og heller slve foran diverse blogger. Det der med at man bruker egne teknikker p seg selv som psykologstudent for endre unsket atferd? Tull. Mulig det kommer med rene, men jeg tviler sterkt.

Snart ferie, n. Frst skal jeg riktignok gjennom to eksamener fra helvete (hvor jeg faktisk er oppriktig bekymret for hvordan det kommer til g p den ene, men det snakker vi ikke om, lalalalala), s er det F.E.R.I.E. FERIE. Ferie.

Lykke til til alle dere andre som ogs sitter med hodet over bker og notater (eventuelt ser p relevante foredrag p ted.com). Hold ut! Snart er vi ferdige!

Og til dere andre som allerede er ferdige: Slutt sende meg snaps av hndkleet dere har lagt ut p plenen ved siden av strategisk plasserte bker og solbriller som bare lyser seeeee, jeg har ferie og det har ikke du, lol. Slutt bombardere instagram med bilder av dere og venninnene deres som gr tur i skogen eller spiser is eller soler dere eller gjr noe som helst sommerferierelatert. Det er bare drlig gjort! Nr det er sagt; 6. juni kl 12:00 kommer jeg til joine dere. Men fram til da: pliiiiis hold de flotte bildene deres for dere selv. Vr s snill.

Lover, Where Do You Live?

Denne sangen. Denne sangen. Den fr meg til ville dra ut p en eller annen strevsom ferd med et risikabelt og livsfarlig ml for ye. Den fr meg til ville lpe vidden helt alene, og stoppe p de fineste utsiktspunktene og bare se. Den fr meg til ville sitte p fakultetet dag og natt helt til jeg blir verdens beste i alt, helt til det ikke er mer lre. Den fr meg til ville skrive et helt verk om modige ungdommer og vennene deres som finner ut at det meste gr helt i orden til slutt.Den fr meg nesten til grte. Den fr meg ihvertfall til rive meg ls fra pensum og se ut av vinduet et par minutter, mens jeg tenker p verdensrommet og hvaler som svmmer i havet. (Helt sant). Hr p den.

I'll be waiting.


Inspirasjon/skrivelyst/jeg-vet-ikke-hva. Hvor er du? Kommer du tilbake? Jeg hper det. Det er bare det at n er det over et r siden jeg har skrevet noe srlig annet enn tekster om nevrokognitive svekkelser hos schizofrenipasienter eller obligatoriske refleksjonsnotater. Jeg er redd for at om jeg ikke tar tak snart, s kommer den delen av meg som likte skrive p sm rare tekster om hvorfor jeg alltid var s sint som sekstenring eller rykende vampyrer til forsvinne helt. Og det nsker jeg virkelig ikke. Alts, n m dere ikke misforst: jeg er veldig, veldig, veldig glad i skrive tekster/lese tekster/tenke p tekster om psykologi. Psykologi er tross alt det aller mest spennende jeg vet om, og jeg er (igjen) utrolig heldig som fr lov til tilbringe fire og et halv r til ved UiB for utdanne meg til psykolog. Ekstremt heldig, faktisk. Men likevel er jeg liksom ikke meg selv nr jeg ikke gr rundt og pusler med litt andre ting ogs. De andre tingene har som regel vrt det jeg tenker p som "tekstene" mine, men i det siste er det liksom som om de ikke vil samarbeide med meg lenger. Ofte begynner det bra; jeg har en id jeg har tenkt p et par dager og som jeg omsider skal prve f ned p papiret. Jeg begynner skrive, og tenker at "hei, dette kan kanskje funke". Men s er det noe annet som skjer - jeg oppdager at jeg er for sent til et eller annet (en av ulempene ved bo i sentrum, jeg kommer alltid for sent til alt fordi de stedene jeg tilbringer mest tid ligger s nrme at jeg alltid undervurderer hvor lang tid jeg bruker p komme meg dit), eller blir sulten. Noen ringer. Jeg skal p trening. You name it. Jeg m ihvertfall avslutte fordi jeg skal et eller annet (eller bare fordi jeg vil se et par episoder av en eller annen serie), og nr jeg senere har anledning til fortsette jobbe med teksten, s ... tr jeg liksom ikke. Jeg har begynt p nye flere ganger enn jeg orker tenke p, men jeg fullfrer dem s godt som aldri.

Jeg tenker mye p at jeg skal bli ferdig med dem. Av og til har jeg slutten og alt klart for meg, og da burde det jo ikke vre noen sak og sette seg ned og bare bli ferdig. Ofte blir jeg glad nr jeg tenker p hvilke setninger jeg skal skrive eller hva slags bilder jeg vil ha fram. Jeg tenker at "i dag, etter at jeg har spist middag og trent og hva det n er jeg skal, s skal jeg skrive". Jeg vet hva som skal skje, jeg vet hvordan den skal slutte. Jeg vet ofte til og med hvordan jeg skal prve f til den der usikkerheten norsklreren min p ungdomsskolen sa jeg var s flink til mane fram: hva var det egentlig som skjedde n?". Dere skjnner. Men s, nr jeg er ferdig med alt annet og egentlig bare kunne satt meg ned ved skrivebordet og puslet litt et par timer, s er det noe som skjer. Det er ikke bevisst. Tror jeg. Jeg fr en flelse i magen som minner litt om den jeg pleide f fr konferansetimer p barneskolen. Jeg visste at det mest sannsynlig kom til g helt fint. Det eneste som antageligvis kom til skje var at lreren sa, for n'te gang, at jeg var veldig flink til det meste, men nok kunne anstrenge meg litt mer med matematikken. Og det visste jeg jo at jeg kunne. Mamma og pappa vsste at jeg kunne. Vi ble enige om at jeg skulle prve litt hardere ( lre gangetabellen en gang for alle kunne nok hjelpe en god del p veien), og gikk derfra uten de helt store forhpningene om at ting kom til bli annerledes. Med tanke p matematikken, alts. Det er jo mye annet som har blitt annerledes siden den gang. Det skjedde aldri noe uventet. Det endte alltid bra. Likevel.


Noe som ligner p den flelsen er det som kommer luskende om jeg s mye som skuler bort p notatboka p skrivebordet. Den kommer aldri nr jeg sitter og strever med forst hva tallene i korrelasjonstabeller eller andre analyser egentlig prver fortelle meg, og det er noks frustrerende. P den andre siden ikke, for da hadde jeg nok gitt opp utdannelsen min for lenge siden. Jeg liker ikke tall. Dere skjnner kanskje hva jeg prver si, likevel? Jeg skulle nske at bare litt av denne usikkerheten, for det er det det er, kunne ofre noe av energien sin p gi meg sm akademiske sammenbrudd med jevne mellomrom, heller enn f meg til tro at jeg ikke duger til noe annet enn skrive oppgaver om sosial lringsteori eller langtidshukommelsen eller cannabisbruk blant schizofrene eller ... Eller.

N skal jeg glede meg til i morgen, for da skal jeg p tacomiddag sammen med fine venner og planlegge neste helgs loppemarkedeventyr. Dessuten skal jeg bake boller! Er det noe jeg er flink med, s er det gjrbakst. Jeg lager store, luftige boller helt uten rosiner. Jeg liker ikke tall, jeg liker ikke rosiner.

(En dag, dere. En dag)




De siste to (tre) ukene.

De siste ukene har vrt preget av at jeg har vrt syk (influense in my <3), og at jeg har vrt hjemme hos familien p en slags improvisert vinterferie. Derav har bloggen lidd ikke s rent lite den siste tiden. Det er vel strengt tatt ikke bare derfor: jeg har faktisk hatt en del drive med som har spist opp den tiden jeg ellers ville brukt p blogging og andre skriblerier. Det hper jeg det blir en slutt p om ikke altfor lenge, for det kunne lire av seg et par setninger i nye og ne og kanskje f dem ned p noe papir (eventuelt p en dataskjerm), det er noe jeg har holdt p med spass lenge at jeg ikke kan slutte n. Dessuten liker jeg det jo s godt! Det er bare noe rart med de tingene man liker holde p med - selv om man liker drive med dem skal det ikke s mange distraksjoner til fr man nesten har glemt bort hvorfor det var s gy, og da blir det jo enda lettere bare la vre gjre dem. Og det, det tror jeg ikke er spesielt bra. Sa psykologstudenten. Noe annet jeg ikke tror er spesielt bra er bare skulle se n episode til av sett-inn-passende-navn-her, men s blir man sugd inn i det og plutselig har hele sndagen gtt bort til flge med p psykopatiske massemordere eller grine av Being Human. Forbannet vre netflix og den der funksjonen som bare tilfeldigvis begynner spille av en ny episode rett etter at den forrige er ferdig. S, det. Det har jeg alts gjort i dag. Innimellom renskriving av forelesningsnotater og blading i pensumbker. Jeg later som jeg gjr en hederlig innsats for komme tilbake p sporet igjen etter fravret mitt. Innimellom pausene ser jeg alts serier. Heldigvis er det sndag.

Det er forresten ikke det eneste jeg har holdt p med denne helga, alts! Tro meg. P fredag hang jeg sammen med kule venninner og spiste kanelboller. Og strikket. (Jeg spiste tre boller). P lrdag var jeg p klassefest hvor jeg ble sittende i en sofa nesten hele kvelden og snakke om Anna Karenina og le av han som hadde hull i sokkene sine. Heldigvis er ikke jeg den eneste som ler av snt. Dessuten snakket vi mye om hvor utrolig heldige vi er som fr lov til studere det vi gjr (jeg vet at jeg maser om det hele tiden, men ... serist! Dere aner ikke), og peppe mot hjernedisseksjon om en mned. Oh, yes. Vi skal dissekere en hjerne. Skrives det med to s'er, forresten? Meh. En hjerne! Det er stort.

N tror jeg nesten at jeg br avslutte, hvis ikke blir jeg sittende her i kveld. Men det var deilig skrive litt igjen, selv om det bare ble et par avsnitt om at jeg av og til er helt grenselst lat og at jeg liker gjre ting. Og at jeg har gode venner. Kanskje ble det ikke s verst likevel?



Ja, n kan dere lure. (Jeg var p bartedansefest p Samfunnet Bislett forrige helg med bestevennene). Dagen etter fant jeg dette bildet p telefonen min. Enough said.

Det er snn irriterende kaldt ute.

Dere vet hva jeg mener, sant? Det er kaldt p den mten at det ikke engang hjelper g med strikkejakke under ullkpa, selv om man har det altfor store skjerfet (dpt "teppet" av kullkameratene) drapert flere ganger rundt overkroppen, lue p hodet og saueskinnsvotter p hendene. Kulda bare legger seg som et skall p utsiden av alle klrne. Det er som om du kjenner at den gnager p alt stoffet og vil inn, inn til alt det varme som koser seg der under overflaten. Den skulle bare visst at synet bedrar. P tross av alle klrne og en svidt synlig nesetipp er det lite p akkurat denne kroppen som kan sies vre varmt. Heldigvis tar det bare to og et halv minutt g til fakultetet. Heldigvis venter det en kaffekopp der inne, bare man er s rask at man rekker ta seg en snartur ned i kjelleren for fylle termokoppen med varmtvann fr forelesningen begynner. Det er mandag. Det er s mandag som det gr an bli. Brdskuffen er tom (selvflgelig var den det), og ndknekkebrdene i trrvareskapet har begynt mugne. Ingen frokost. Ingen kaffe fr forelesning. Ingen lunsj. Heldigvis ble det bedre.

2013.

Hei, jeg er tilbake i Bergen og har ikke blogga siden husker ikke.Det har skjedd altfor mye siden sist til at jeg kan rekke/gidde/orke skrive om alt sammen, s derfor stjeler jeg heller en liste fra Kristina (av en eller annen grunn vil ikke bloglovin la meg linke, men for ordens skyld er adressen til bloggen hennes som flger: imaginarypixies.com. Snn). En liste over ting som skjedde i 2013, kort og greit.

2013:

Gjorde du noe i 2013 som du aldri har gjort fr?

h, masse! Blant annet fikk jeg meg jobb i barnehage (og ble overrasket over hvor godt jeg faktisk likte det), noe som medfrte at jeg mtte ta morgenbussen sammen med alle de andre pendlerme ut fra Bergen sentrum nesten hver dag. Var p hils med et par stykker, til og med. En annen konsekvens av akkurat denne jobben var ogs at jeg ble ndt til st opp kl 05.00 (!!!! Jeg er riktignok et slags A-menneske, men likevel) med jevne mellomrom, noe jeg ihvertfall aldri har gjort fr. Jeg var med p arrangere fest p Kvarteret, og var en av de aller siste som dro hjem (vanligvis kan jeg klare holde ut til to - halv tre, og da synes jeg at det er fryktelig seint. Igjen: A-menneske). Jeg beskte Troms for aller frste gang sammen med verdens beste studentkor Blandede Akadmikere, og sang og herjet s mye at jeg faktisk mistet stemmen p ordentlig. Mtte dra hjem tidlig frste arbeidsdag uka etter fordi jeg ikke klarte rope s barna hrte meg fra andre siden av lekeplassen. Heldigvis bare lo sjefen av meg. Jeg tilbrakte kvelden 17. mai med lage sushi sammen med fine korvenninner og drikke gin & tonic. Et par uker senere var jeg med p begrave en dd katt. S kom sommeren, og jeg dro p venninnetur til Hellas sammen med to flotte jenter, og brukte altfor mye penger p slvsmykker og iskaffe. Litt senere var jeg p DDE-konsert (....). S dro jeg og bestevenninne nr. 1 inn til Oslo for vre med p et vorspiel i Frognerparken hvor vi bare kjente en av de andre som var der. Det skulle senere vise seg bli en av de beste kveldene og nettene p lenge: Det var sommervarmt hele tiden, og vi spilte kubb sammen med en gjeng partysvensker. Vi vant. Senere var det meningen vi skulle "ut" (fler meg s utrolig teit nr jeg leser/skriver at jeg skal "ut", men i mangel av et bedre ord osv), men endte opp hjemme hos ei venninne av hun ene vi kjente hvor vi sant singstar og l p ryggen ute i bakgrden. Et par uker senere fikk jeg vite at jeg hadde kommet inn p profesjonsstudiet i Psykologi ved UiB. Var kvalmt glad i en uke, s ble jeg spent. Gikk p fjelltur sammen med pappa og lillesster, og oppdaget at jeg faktisk har et snev av hydeskrekk. I august var det studiestart, og min tredje fadderuke viste seg bli den eneste hvor jeg ikke gikk rundt omkring og var konstant pinlig berrt. Jeg dro med nye venner til Verftet for bade (det var iskaldt). Gikk Vidden med en gjeng fra koret (det var nydelig vr), og sang "Ave Maria" bak en stor varde. Skremte flgelig vettet av to tyskere som trodde de hadde vandret rett inn i en utendrs gudstjeneste. Beskte Grnneviksren. Deltok p valgvake hvor alle mtte g med pins for vise hva vi hadde stemt, men det var god stemning likevel. Vi spiste bltkake. Var p utrolig mange hyggelige sndagsmiddager hvor jeg spiste megafantastisk vegetarmat. Bestemte meg for slutte kjpe de billige kyllingfiletene hos Rema 1000 da jeg fikk vite hvor grusomt de stakkars kyllingene faktisk blir behandlet fr de bli slaktet. Var p naturhistorisk museum sammen med lillesster. Ble sluppet 30 meter (fritt fall!) ned i havet i en snn evakueringsbt alle oljeplattformmenneskene m sitte i dersom noe skulle skje der ute i havet) sammen med verdens beste kull 90 (<3). Tok utrolig mange kule bilder den dagen, bde fr og etter fallet. Fr: livredd/spent/ norsk ungsom. Etter: Euforisk/kanvigjredetengangtil norsk ungdom. Dro p spontan lrdagsbrunsj med Caroline. Lrte hekle. Begynte p et lappeteppe som sikkert kommer til vre ferdig samme r som jeg blir ferdig utdannet psykolog. Var p rekordmange fester (og spiste opptil flere ganger spist fiskekaker som nattmat. Heldigvis ikke alene). Dro p juleball sammen med verdens beste kull 90 (<3), hvor jeg hadde p meg et par rekordhye hler. Malte egne julekort. Tok eksamen i utviklingspsykologi. Bestod statistikkurset mitt. Skrev en hjemmeeksamen i psykopatologi og psykologisk behandling. Pjuh!

Hvilke land beskte du?

Hellas. Bare Hellas! Hellas <3

Hva var din strste fremgang i 2013)

Hm, vanskelig. Kanskje at jeg ble flinkere til si ja til ting, uten tenke meg s mye om frst. Ja, ogs selvflgelig at jeg kom inn p drmmestudiet! Dessuten: At jeg inns at jeg faktisk ikke er s innmari sjenert, heller mer introvert. (Les boka til Susan Cain. Bare gjr det).

Det beste kjpet?

Eeeh. Snekkerbuksa.

Gjorde noe det oppriktig glad?

MASSE. Altfor masse til at jeg fr plass til det her. Har vrt mye glad i 2013.

Var det noe som gjorde deg trist?

Ja. Det fr holde.

Hvilke sanger vil alltid minne deg om 2013?

"My Songs Know What You Did In The Dark"

"Chocolate"

"Elevate"

"For Now I Am Winter"

"Mannen i Ausa"

Ja. Det har vrt et fint r.

Det str en kake i ovnen.

I morgen har jeg eksamen. I utviklingspsykologi. Og som alltid kvelden fr ... eh, dagen, s sitter jeg p en stol ved skrivebordet mitt og ser p permen min med notater i. Fikler litt med noen ark og prver huske hvem det var som snakket om prototypiske kjrlighetsbnd. Jeg husker ingen ting. Niks og null. Nada! Det vil si: jeg husker noe. Jeg huser at jeg alltid har det snn dagen fr eksamen, og at jeg alltid er overbevist om at jeg kommer til stryke. Oppdaterer statusen min p facebook med en liksom morsom "I couldn't care less"-status om at jeg "ikke har gjort noe som helst i dag, bare hatt kollokvie i seks timer og n baker jeg kake, hahaha, bare se s avslappet og kult jeg tar det faktum at jeg har en eksamen i morgen som er det eneste som skiller mer fra juleferien, liksom". Mens jeg egentlig sitter og kjenner p et intenst behov for poste en sint melding p kullgruppa vr om at kan dere ikke plis slutte instagramme bilder av halvtomme kaffekopper og ryddige notater?! Nr jeg ikke klarer lese noe mer kvelden fr skal jammen ikke klare det heller! Bak en kake! Drikk te og se p dagsrevyen mutters alene mens du later som det er faglig relevant! Gi opp hele greia og ring hjem for forklare at denne gangen stryker du nok helt sikkert! Bare ikke vr s flinke!

(Kaken i ovnen er forresten til eksamensfesten i morgen.)

h. Dere skulle sett meg n, dere. Jeg sitter faktisk p en stol mitt p gulvet inne p rommet mitt og skuler bort p notatene mine. Vil aller helst pakke dem bort, men s lenge de ligger der, pent oppsltt p temaet eksekutive funksjoner i voksen alder ,kan jeg ihvertfall late som jeg gjr noe. Aller helst vil jeg se et par episoder Modern Family og spise kokesjokolade, men aldri i verden at jeg har samvittighet til det! S derfor sitter jeg alts her og vansmekter for meg selv. Egentlig skulle jeg nske at jeg bare kunne bestemme meg for at det er OK at jeg ikke leser noe mer i kveld, og s forsone meg med det. Det er jo det jeg pleier si til andre at de skal gjre dagen fr: Slapp av, ikke les mer, du fr ikke mer inn n ... ogs videre. Nr jeg en gang er ferdig utdannet psykolog er det kanskje en id begynne flge rdene jeg gir til andre. Samtidig kjenner jeg vel meg selv spass godt n at jeg vet at det kommer jeg ikke til gjre. Jeg kommer alltid til fle at jeg har gjort minst av alle og derfor kommer til g grundig p trynet. Jeg kommer alltid til vre overbevist om at dette kommer til g rett vest.

Jeg er selvflgelig fullstendig klar over at dette irriterer en god del av vennene mine, og jeg forstr egentlig veldig godt hvorfor. Snn som jeg prater om hvor lite jeg har gjort og hvor drlig det kommer til g er det veldig lett f inntrykk av at jeg fisker etter trst og anerkjennelse. Liksom snn "Neeeeida, dette gr s bra s. Du er s flink, s!". Bekreftelse, kanskje? Uh. Men, hallo! Det er ikke snn! Jeg vet at jeg er noks oppegende og p ingen mte dum, men jeg er allikevel alltid helt sikker p at, vel ... En gang m jo vre den frste. Det kan ikke g bra hver eneste gang. Yikes.

Nei, vet dere hva? N skal jeg prve noe nytt. Jeg skal legge bort alt av pensum og lage meg litt te. Eller kakao! Ja, kakao. S skal jeg lese litt i the Great Gatsby eller kanskje pakke inn litt julepresanger. Ja! Det skal jeg gjre!

Eller ikke.

Hvem er dere?

Egentlig s logget jeg bare inn p blogg.no akkurat n for prokrastinere litt (den gode gamle studentsporten, dere vet. Akkurat n er det faktisk meninge jeg skal skrive ferdig et avsnitt i emneoppgaven vr om psykopatiske trekk hos barn og unge, men ... neida!), og var ikke forberedt p det svimlende antallet av nye flgere p bloglovin' jeg plutselig skal ha ftt?!

...

Haha. Svimlende antall? Eh, nei. Eller, jo, p en mte. Jeg hadde nemlig ... tre. Og nr jeg har plutselig seks! Det er snakk om en fordobling, dere! (Jeg er ikke toppblogger, okei? Tar det jeg kan f, ogs videre). S, derfor lurte jeg p: Hvem er dere? Er dere egentlig bare mamma som har laget seg seks forskjellige e-postadresser og "subscriber" i seks forskjellige navn, eller er dere faktisk seks forskjellige personer? Det hper jeg virkelig (ikke ta det personlig, mamma)! Hvor kult hadde ikke det vrt? Seks stykker som faktisk leser det jeg skriver her inne! Som IKKE er mamma! Utrolig. Dersom jeg gir inntrykk av vre ekstremt sarkastisk akkurat n, s er jeg ikke det, alts. Ble ordentlig glad, jeg! <3 S, fr jeg stikker tilbake til oppgaven min (som egentlig er meget spennende), s vil jeg bare stille dere et lite sprsml: Hvem er dere? Hvordan fant dere veien inn hit? Av ren nysgjerrighet, selvsagt!

Takk for meg!

Onsdagstakknemlighet.

Hei, dere. Jeg ville bare si at jeg er utrolig takknmelig for at jeg har blitt kjent med s mange flotte mennesker ilpet av s kort tid. Det, og at jeg n endelig ser ut til ha blitt den avslappa studenten jeg alltid har nsket vre. Det er nesten snn at jeg er litt for avslappet for tiden, spesielt med tanke p at det kun er litt over fem uker til eksamen ... Nuvel. Jeg er n takknemlig, uansett, jeg!

(Ingen bilder denne gangen. Orker ikke krangle med blogg.no akkurat i kveld.)

Jeg er her enda.

Hei, dere. Joda. Jeg finnes! Jeg er i aller hyeste grad i live, og stort sett meget fornyd med det meste som skjer. Det er bare det at jeg har helt vilt mye gjre for tiden, og det er ikke bare bloggingen som fr lide under arbeidspress, alts. Det blir ikke mye annen lesing enn det som str p pensumlistene (skjnt, jeg kunne nok vrt flinkere der ogs, fler jeg. Har rett og slett blitt litt lat, noe jeg utvilsom kommer til angre bittert p nr eksamenstiden setter inn for fullt), heller ikke like mye trening som jeg skulle nske. Innimellom emneoppgaveskriving, transkribering av intervjuer, pensumlesing, (slarving i kantina), forberedelser til kursprve i psykopatologi (psykopatologi, dere <3), OG alt det andre jeg gjerne vil f med meg, s ... blir det plutselig ikke s mye tid igjen til alt annet. Da hjelper det ikke akkurat at jeg gikk og fikk meg en ny jobb i tillegg, bare snn for f enda mer gjre, liksom. Heldigvis er den kun "ny" p den mten at det er snakk om en ny butikk innen samme kjede. Har derfor heldigvis ingen brosjyrer om dunputer og vasking av disse som jeg ogs skal plye igjennom, i tillegg til alt annet som skal leses. Etter snart tre r i samme kjede begynner jeg da heldigvis kunne et og annet om de varene jeg selger!

Snn. Ja. Det var denne lesesperren jeg snakket om forrige gang. Hvordan gr det med den, tro? For vre helt rlig s ... er jeg ikke sikker. Jeg har kommet til at det antageligvis er noe som kommer til g over snn rett etter eksamen, og orker ikke ha drlig samvittighet for at det blir mindre skjnnlitterr lesing enn fr. Det er vel faktisk heller ikke meningen at man skal ha drlig samvitighet rundt noe man egentlig elsker gjre? Nei. Det tror jeg virkelig ikke. Jeg fr bare vente se. Jeg har faktisk ftt lest et par bker jeg har hatt p "to read"-lista p p goodreads i lengre tid n, og kost meg veldig med dem. Blant annet leste jeg "Neverwhere" av Neil Gaiman, og likte den utrolig godt! Flere ganger underveis opplevde jeg blaff av den gode, varme "lost i boka flelsen" dere vet. Den jeg har savnet i lengre tid, n. Tror muligens det er fordi den minnet meg veldig om den typen bker jeg elsket lese p barneskolen, da jeg virkelig fikk befestet min posisjon som lesehest. Det var godt oppleve. For tiden leser jeg "Det stumme rommet" av Herbjrg Wassmo, og m si at jeg opplever den som "LOVENDE" med store bokstaver. Har oppflgeren liggende i bokylla.

Ellers fr jeg tid til mye sosialt ogs, faktisk. Mer enn tidligere, til tross for at jeg klager over ha altfor mye gjre. Hvor er logikken i det, dere? Nr jeg kjenner at den store uroen rrer p seg nede i magen, ringer jeg hjem og forteller mamma om ektepar som tuller med hverandre i butikken. Jeg skyper med lillesster som alltid fr meg til le s hyt at hun hver gang fr bevitne den strlende utsikten inn til visdomstennene mine. Jeg facetimer med pappa som klager over at mamma smeller snn med skuffene p kjkkenet at han ikke hrer hva jeg sier. Jeg konfererer med bestevennene mine der hjemme p stlandet som forteller meg alt som foregr med alle de samme gamle, og planlegger konserter og alt snt som er gy en gang p nyret. Vi skal, av alle ting, se Justin Timberlake i Oslo i mai. Jeg planlegger tilbringe en hel dag med male og tegne sammen med Caroline, men s ender det hele med at vi soser rundt i byen (les: ser p alt vi ikke har rd til inne p Klverhuset), og spontanbrunsjer et sted hvor de har gratis pfyll av kaffe. Caroline er forresten et like stort matvrak som det jeg er, og kan tilbringe hele samtaler med snakke om, vel ... mat. Hva vi liker. Hva vi ikke liker.

Der, ja. En liten oppsummering av den siste tiden. N skal jeg lese (ikke pensum, det utsetter jeg enda litt til), utsette skrive p min del av emneoppgaven til i kveld, og se p sikkert tre episoder av Orange Is The New Black, som er altfor fascinerende. Vi snakkes.

(PS: Tusen takk for alle bokanbefalingene jeg fikk forrige gang! Noe av det har jeg allerede lest, noe skal jeg definitivt sjekke ut seinere.)

Opplys meg!

Hei, folkens. Her om dagen, mens jeg egentlig skulle bli ferdig med den siste statistikkoppgven fra helvete (er ferdig n, skal slutte mase om dem! Lover!), satt jeg en god stund og tenkte p at n er det jammen lenge siden jeg har lest en bok jeg likte skikkelig, skikkelignskikkeliggodt. Altfor lenge siden! Da jeg var liten /mindre/yngre, kall det hva du vil, likte jeg s godt som alt jeg leste. Jeg mener huske at hver eneste bok jeg begynte p nrmest hensatte meg i trance, og jeg kunne lese og lese i timevis, samtidig som den gode "h, n koser jeg meg, dette er s ufattelig spennende og morsomt og interessant at jeg vet ikke hva"-flelsen nrmest rant rundt omkring i kroppen min sammen med alt det rde blodet. De aller beste gavene jeg fikk var bker, om det s var til bursdag eller jul. Da barneskolen iverksatte en lesekampanje for fremme leselyst (LOL, som om jeg skulle trenge noe snt), og vi skulle registrere hvor mange sider vi leste for f diplom, ble jeg stadig vekk beskyldt for fusk av klassekameratene mine - det var ikke mulig at noen kunne lese s mye p s kort tid. Vel ...!

Jeg ble aldri rastls eller begynte kjede meg, og der og da var det absolutt ingenting jeg heller ville gjre enn lese ferdig akkurat den boka jeg satt med for yeblikket. Til tider gjorde jeg nesten ikke annet enn lese, og det gikk faktisk s langt at da jeg ymtet framp til mamma og pappa om at jeg kunne tenke meg begynne spille fotball, svarte de med bli s entusiastiske og begeistrede p mine vegne at jeg er ganske sikker p at de muligens begynte bli litt bekymret for at jeg rett og slett leste for mye. Det fantes andre ting man kunne vre opptatt av, liksom. Nr jeg tenker over det, hadde jeg vel bare godt av utvide horisonten litt, men som datter av to lesehester er det vel ikke vanskelig for selv den mest uskolerte spirrevipp skjnne at dette var noe arvelig betinget. Nuvel. Det jeg ville fram til var uansett at jeg savner den flelsen. kunne bli fullstendig bergtatt av en bok, rett og slett lengte etter komme meg hjem om ettermiddagene, snn at jeg kan fortsette der jeg slapp. Midt oppi alt det spennende og morsomme og interessante.

N er det ikke snn at jeg ikke lenger liker lese - heldigvis ikke! Jeg har lnekort p biblioteket og kjper s mange bruktbker jeg kan f tak i (kjper av prinsipp ikke altfor mange nye bker - regnskogen, vet dere). Det er bare det at jeg har kjent p mangelen av virkelig fascinasjon fra min side med tanke p det lese noe altfor lenge n, synes jeg. Og det er ikke gy. Det er ikke snn jeg er vant til ha det! Hjelp! Lesetrke, her! Jeg vil ikke bare lese pensum, selv om psykologi er typ noe av det aller kuleste jeg vet om. Jeg vil lese andre ting, ogs! Dessuten nekter jeg liksom mtte akseptere det fakum at den flelsen jeg leter etter kun er reservert for barn, for det tror jeg rett og slett ikke noe p. Riktignok skal barndommen vre en spesiell og magisk tid, men noe av denne magien m det da kunne vre mulig beholde i "voksen" alder, ogs. Hallo! Trenger tips, her!

S: Hva leste du sist? Hva er din absolutte favorittbok? Kan du anbefale noe for en som gjerne vil, men ikke helt klarer digge Murakami? Som har lest nesten alt av John Irving, men ogs fortrer russisk fantasy med liv og lyst? Har du opplevd en lesetrke fr? M jeg vente til etter fullendt profesjonsstudie fr jeg finner tilbake til den gamle leselysten min?! I hope not. Fem r blir altfor lenge vente.

Siste:


Har skypet med lillesster og pusekatt (frstnevnte kommer forresten p besk i morgen!) i to og en halv time istedenfor g p trening.


Det var en dobbel regnbue over Bergens himmel i gr, MYE finere enn det man ser her.

Dessuten har jeg:

- Vrt observatr i barnehage i egenskap av vre psykologstudent,

- Tilbrakt altfor mange dager i kantina p psykfak uten gjre noe som helst produktivt, men du s koselig det er!

- Begynt glede meg til jul. Jepp.

- Vrt i godt humr osv.

S, det!

Dette med tid.

Nr skal jeg egentlig forst,faktisk forst at jeg er hpls p beregne tid? Jeg skulle g fjort helt utrolig masse i dag, jeg. Det var liksom ikke grenser! For det frste skulle jeg bli ferdig med disse helvetesstatistikkoppgavene jeg vet at alle i omgangskretsen min n er sykt lei av hre om (men de er jo s vanskeligeeee). S skulle jeg begynne p gruppeprosjektet vrt i statistikk (har jeg nevnt at vi har masse statistikk dette semesteret? Ikke?! Vel, vi har masssseeee statistikk.), hvorp jeg liksom skulle begynne jobbe med lringsmlene knyttet til utviklingspsykologi og sprkutvikling. Vel. VEL. La meg bare si at jeg ikke kom halvveis igjennom det jeg skulle gjre engang, delvis fordi vi nok brukte litt for mye tid p tullprat (men, hallo, som student er man faktisk forpliktet til bruke en del tid p dette, for veie opp for alt det utrolig serise greiene vi ellers skal lre om), og fordi jeg, snn cirka etter lunsj, datt fullstendig ut og ikke lenger skjnte hva noen av de andre snakket om. Jeee. Det ble s ille at jeg mtte trekke meg tilbake til biblioteket under pskuddet av skulle renskrive notatene mine for bekjempe impulsen om g hjem og legge meg under dyna. Neida. Joda. Litt.

Jaja, nok om det! Vi har ihvertfall ftt til noe i dag da, jeg og Caroline klarte faktisk finne formelen for regne ut F-verdien i ANOVA-testen vi har gjort! Skjnner du, eller? Vi klarte noe. Trengte bare litt hjelp fra et par andre. Caroline ble faktisk s glad da hun skjnte at hun hadde funnet riktig formel, at hun skrev den opp i boka mi med et lite hjerte ved siden av:

Hurra! Neida, dagen har ikke vrt fullstendig bortkastet, jeg har faktisk blitt litt klokere. Men kommer jeg til sitte med dette i kveld ogs, som jeg egentlig hadde planlagt? Hyst sannsynlig ikke. Det ender nok med at jeg utsetter det hele til i morgen, og begynner lese i en eller annen bok eller se p en serie, isteden. Kanskje maler jeg litt, hvem vet?

Ehe. Prekast!

Nok en gang <3

Jeg vet at jeg sikkert skriver minst tre - fire innlegg om dette hvert eneste r, men fy sren som jeg elsker hsten. Og vinteren. Til tross for at semesteret fra august til desember er betraktelig korteret enn vrsemesteret er det nok dette som er min absolutte yndlingstid. Alts, jeg er veldig glad i vr og sommer ogs, det er ikke det. Det er bare noe spesielt med hsten som gjr at jeg formelig kroer trne av lykke nr jeg tenker p den. Det er den skarpe, rykaktige lukta som fyller lufta og fr meg til tenke p varm drikke og hjemmeheklede skjerf. Det er vissheten om at det er helt greit tilbringe kvelden inne foran en eller annen TV-serie (jeg har ftt en serist hang up p Six Feet Under, dere. Elsker det!) eller med nesa begravd i en bok du har hatt en tanke om lese i evigheter, men har blitt ndt til utsette p grunn av det altfor fine vret der ute som lokker med bading og andre good times. Det er morsomme lrdager som tilbringes p hjemmefester hvor alle har det s morsomt at vi til slutt m varme plser p kjkkenet fordi vi ikke har spist p flere timer, og ingen fler for g hjem riktig enda. Det er fine sndager som tilbringes sammen med fine nye, men allerede gode, venner p middagsbesk hos noen som har alt utstyret som faktisk trengs for lage hjemmelaget pesto (trodde aldri jeg skulle komme til det punktet at jeg nsker meg food processor, men det gjr jeg alts n). Eller kanskje vi sitter p kaf og slarver om alt snt som fles viktig og skremmende og utrolig spennende p en gang. Det er kunne begynne glede seg til jul uten bli sett p som en crazy person. Det er kjpe telys p tilbud p nille, og vite at pakken med 100 stykker kommer til forsvinne ilpet av de neste tre ukene. Det er bli glad for invitasjoner fra folk man akkurat har blitt kjent med, men vurdere avlyse fordi de nye vannfargene (jeg har ikke malt p revis, men i gr dro jeg med meg Ina og Caroline rundt hele Bergen sentrum for finne billig maling. N, dere! Jeg sa jeg skulle begynne igjen!) lokker og ler borte fra skrivebordet. Det er planlegge kapre en av lesesalene nede i kjelleren p psykologisk fakultet sammen med resten av Kull 90 i ukene fr eksamen - henge opp dumme skilt p dra med dustete morsomheter man umulig kan forst dersom man ikke kjenner oss, og vurdere arrangere overnatting i kantina for rekke lese s mye som mulig p de f dagene vi har til rdighet. Det er glede seg til f hstbesk av lillesster, planlegge hvor vi skal spise sndagsbrunsj og vite at hun n kommer til vre 18 r. 18 r, dere.

Hsten <3.

Alt!

Det er s mye jeg vil. Jeg vil alt! Jeg vil kunne alt og se alt og vite alt og prve alt og vre alt. Hva stopper meg, spr du? Vel. Oftere enn jeg liker innrmme, s er det faktisk det at jeg ikke gidder. Jeg orker ikke. Det er vanskelig. Jeg skal gjre det senere. Prve en dag jeg ikke er s trtt. Ogs forsvinner tiden, og jeg har plutselig eksamen hengende over meg. Da er det aldri mte p hvor mye jeg lover meg selv verdsette og bruke tiden min igjen, s snart jeg ikke lenger trenger sitte med mygletryne over altfor tjukke bker og uleselige notater. Jeg skal begynne prve igjen. Det var en periode fr sommerferien jeg faktisk var ganske flink, men s bare ... skle det ut. Ikke spr hvorfor, for jeg kan ikke svare. Kanskje var det det at jeg ble lei, kanskje var det det at jeg oppdaget netflix og hbonordic. Helst vil jeg at det skal vre det frste ...

Uansett. Jeg skal bli flinkere. Jeg skal begynne gjre de tingene jeg fr lyst til og ta tak i de innfallene jeg fr midt under en forelesning eller i en lunsjsamtale som egentlig handlet om noe helt annet. Men ikke i dag. I dag er det fredag, og jeg skal bare slappe av med Six Feet Under (en serie jeg forvrig nettopp har oppdaget - hadet bra, effektivitet og god samvittighet!) og smgodt. Kanskje chatter jeg litt med Elisabeth, kanskje skriver jeg litt. Kanskje gleder jeg meg litt til lage vafler i morgen sammen med gode kullkamerater, kanskje gleder jeg meg litt til loppemarked og vegetarmiddag p sndag. Kanskje begynner jeg s smtt glede meg til jul? Kanskje legger jeg meg tidlig.

I morgen skal jeg begynne prve, igjen.

Maleskrin.

Det er endelig helg, og jeg kjenner p at rutinene begynner feste seg og at jeg har lyst til finne noe nytt drive p med.

Alts,

det er ikke snn at jeg er misfornyd med tilvrelsen (p ingen mte, er vel mer fornyd enn p lenge!), det er bare det at etter ha sunget, lest, jobbet, festet studert og skrevet (av og til, ja, men jeg har gjort det!) ganske jevnt og trutt de siste to rene, s har jeg lyst til ... begynne med noe mer?

Derfor nsker jeg meg et maleskrin. Jeg vil begynne male. Faktisk! Det slo meg at det var akkurat det jeg hadde lyst til begynne med da jeg ruslet rundt uten ml og mening inne hos Sstrene Grene, og s at de faktisk hadde maleskrin. Store flotte med knallsterke farger og pensel i et etui. Jeg vil begynne male! Om en bare tullemaling, snn som vi gjorde p SFO da vi var sm (og fikk kjeft for fordi vi etterhvert gikk over til male p veggene. Tror det var min id), s er det ihvertfall det jeg har lyst til prve meg p i hst. Skal selvflgelig holde p med alt det andre jeg har drive p med ogs, seh korsangen og lesingen og skrivingen (...) og alt det der blir ikke kvitt meg helt enda. Heldigvis!

Ellers, da? Hva skjer, liksom? Ikke s mye, egentlig. I dag har jeg kommet meg gjennom tre tekster om kritisk psykologi og utviklingspsykologi, forskt pusle sammen en modell av hjernen sammen med Caroline (gygygy! <3), motsttt fristelsen til kjpe grt i kantina p fakultetet, stemt (ogs gygygy <3) og lagt planer for helgen. Tror den blir fin!

Caroline er dypt konsentrert.

God helg, folkens!

Fezzt.

Hei, og god lrdag! Som seg hr og br var jeg p fest i gr, og det var like gy som det pleier vre. Et tegn p at man har hatt det gy er jo at man ikke fr tatt noe srlig med bilder, noe som stemmer godt i mitt tilfelle. Det eneste jeg tok var dette, som jeg fant ut at jeg skulle legge ut p instagram ca en time fr det var p tide rusle hjemover:

Jaja. Ser da blid ut, om ikke annet. Ehe. Oh, well. I kveld skal jeg p en helt annen type fest (youtubefest, tenke seg til), men fr det skal jeg poste en bursdagsgave og g Flyen. Tenkte jeg. Dessuten kommer jeg nok til bruke en del tid p vre misunnelig p den ene romkameraten min som har pusset opp rommet sitt (det har blitt s fint), og den andre som i denne stund er p IKEA for kjpe nye ... ting. Jeg vil ogs pusse opp, dere! Dessverre koster det penger, og det ... Vel, det er ikke akkurat mangelvare for tiden (jeg har penger alts, mamma), men jeg vil ndig ta av sparekontoen for kunne kjpe ny maling. Jeg er gjerrig, okei? Trster meg med at jeg skal p loppemarked i morgen, kanskje finner jeg noe fint der.

Tjohei!

S var den her igjen.

Hverdagen, dere. Den sniker seg frem og omfavner meg fr jeg fr summet meg, og plutselig sitter jeg der med obligatoriske datavelser og gruppeprosjekter og emneoppgaver til langt over halsen. Jeg skal ikke nekte for at midt oppi all gleden ved endelig komme igang og spenningen rundt det bli kjent med kullkameratene mine, har jeg hatt flere anledninger til pleie en real bakoversveis. Ta for eksempel bare det fakum at jeg skal ha statistikk. Jeg, som slet meg gjennom p-matte (populrt kalt "dustematte") p videregende skal alts n mtte kunne en masse formler og forklare hvordan man regnerut for eksempel varians og standardavvik ved gjre ... snn her:

Frste gangen jeg pnet statistikkboka mtte jeg sette meg ned p nrmeste stol og puste dypt ti ganger.

Neida. Joda. Neida. Nesten.

N ringer lillesster og forstyrrer meg i regningen, og det gr helt greit. Blargh.

Vidden.

I gr gikk jeg vidden (for dere som ikke yeblikkelig skjnner hva det innebrer vil det alts si g fra Ulrikken til Flyen, to av Bergens mest kjente topper) for frste gang. Turen skal ta mellom 4 - 5 timer (seks og en halv dersom man stopper flere ganger for spise litt sjokolade, fylle p vann, skravle, lure p hvor folk har blitt av eller synge litt), og anbefales p det varmeste! Det var flott og fint og spektakulrt, ikke bare fordi utsikten flere steder var utrolig flott, men ogs fordi selskapet p turen var bra. Meget fin lrdagsaktivitet, meget flotte folk.

Hallo, liksom! <3


I kveld har jeg latt meg overtale til dra p kino og se en eller annen obskur skrekkfilm. Alts, jeg er egentlig veldig glad i skrekkfilmer, men foretrekker se dem hjemme hos meg selv hvor jeg kan pause nr som helst dersom det blir for skummelt. Dette kan med andre ord bli meget interessant. Ehehe.

Ha en fin sndag!

Suppe.

Jeg lagde suppe til middag i dag, brokkoli--, og potetsuppe med strimlet svinekjtt. Det var godt. Ellers har jeg vrt p forelesning om fagetikk, strevd meg igjennom en tekst jeg ikke egentlig skjnte s mye av fordi den var skrevet undvendig komplisert, samt sittet i kantina og drukket te sammen med klassekamerater. En fin dag. Fin stemning. Godt humr. Hper de fleste dagene blir som denne, for til tross at jeg har vrt p nippet til f panikk fordi jeg er fullstendig klar over at jeg ikke kommer til komme meg igjennom alt som er anbefalt pensum fr eksamen, s har jeg vrt i godt humr. Smilt. Pratet. Ledd. Dessuten: Innsett at alle har det p samme mte. Alle er redde for ikke klare det, alle vil bli kjent og finne p ting. Alle er like. Nesten!

Hurra for fin start p uka.

God stemning.

Jaa, som dere leser av overskriften er alts stemningen god. Jeg har kommet meg helskinnet gjennom en fadderuke som var overraskende morsom og bra (dette er min tredje fadderuke, og jeg m bare si at det ogs har vrt den beste), gtt p ordentlig spennende og engasjerende samvittigheter, i tillegg til at jeg s smtt begynner bli kjent med klassen min. Den er virkelig bra! S langt svarer alt til forventingene. Virkelig. Jeg m innrmme at det fremdeles hender at jeg plutselig blir overfalt av den utrolig gode stolthetsflelsen som kommer av ha klart noe man har jobbet skikkelig for, noe vre stolt over. Endelig er jeg profesjonsstudent. Jeg var blant de 40 stykkene som kom inn, av totalt 800-og-et-eller-annet skere. Hvor kult er ikke det?! N har jeg lov til vre fornyd. Om jeg ikke skulle bli tilstrekkelig stolt over mine egne tanker, s hjelper det at vilt fremmede butikkansatte gratulerer meg nr de hrer hvilket studie jeg har begynt p, og at dekanen p det psykologiske fakultetet kalte oss "kremen av norske studenter" og "noen av de aller dyktigste unge menneskene blant studentmassen". Jeg tuller ikke! Dessuten har jeg hatt besk av mamma i tre og en halv dag n, og flgelig blitt pspandert bde mat, noe klr, samt kinobilletter. Likevel merker jeg at det skal bli godt komme tilbake til hverdagen igjen. En hverdag bestende av lesing, forelesninger, tullete lunsjssamtaler, litt mer alvorlige lunsjsamtaler, oppgaveskriving, frustrasjon over kildelister, effektivt og srs lite effektivt gruppearbeid, studentpakken med gratis tyggis og kuponger hos Peppes Pizza, trening, regn, uendelige kopper med te, festing, korsang, fellesmiddager, svnlshet, skriving (n blir det muligens litt oftere, sier ikke mer ...), og eksamensangst. h, som jeg har savnet studere!

Om du blir lei av hre hvordan jeg har blitt skrytt av, gratulert og spandert p den frste uka, s m jeg bare si at i dag er det faktisk litt synd p meg ogs. Da vi fire som bor sammen her p Nygrdshyden vknet i dag tidlig, var det nemlig vann utover helekjkkengulvet. Oh, lykke! Den evig lekke vasken som vi troddenoen hadde vrt her og fikset "fr sommerferien en gang", viste seg vre, vel ... lekk nok engang. I tillegg til dette s vi oss ndt til avise fryseren, da det ikke lenger var mulig lukke dren p den uten kollektiv innsats. Jeg mener, bare sjekk dette bildet:

Her ser du bare litt av all isen som befant seg i den verste skoffen. Sier ikke mer! Avise fryser og pusse sko. Der har du min ettermiddag. Vurderer dessuten bake brd. Voksenpoeng?

(Jeg har ikke blitt helt voksen, alts. Helt sant. For eksempel fikk jeg i gr en melding fra lillesster om at hun hadde ftt seg hamster. En svart dverghamster som skal hete "Rosin". Jeg mtte stoppe meg selv fra sjekke prisen p en flybillett hjem snn cirka i midten av oktober ved tenke gjentatte ganger "rlig talt. Du er 21 r, har bodd for deg selv i to r, betaler (nesten) alle dine egne regninger, og har akkurat bestilt ny innboforsikring. Du kan ikke bruke 700 kr + utgifter p dra hjem en helg for hilse p en hamster. Eller kan jeg?

Sommeren 2013 i bilder - august

S kom august, som strengt tatt ikke er ferdig enda. Vi holder fast p sommeren litt til, eller?

Rettelse.

Jeg vil bare gjre oppmerksom p at jeg er fullt klar over at fltt skrives med "", og ikke "o", som jeg kom i skade for skrive lenger nede her. Mamma mente dette var viktig ppeke, snn at de ti stykkene som leser det jeg skriver her inne ikke tror jeg er ... teit. Ha en fortsatt fin kveld videre, folkens!

Les mer i arkivet Juli 2015 Januar 2015 Oktober 2014
Maria

Maria

23, Skedsmo

23 r gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smgodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen p tumblr og forskjellige typer grt. Jeg elsker grt. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits