Trilogi, del 1.

Jeg er s fryktelig sliten. Utslitt. Likevel fortsetter jeg legg merke til ting som som spenner bein p meg, slik at jeg resten av dagen snubler rundt med en flelse av konstant ligge n tanke bak alle andre. Og de ser meg.

Ser meg, men vet ikke at tankene mine skvulper rundt der nede i den skitne vannpytten jeg ndsfravrende lot dem dryppe ned i i dag tidlig.

Jeg s nemlig en krke. P vei over brua i dag tidlig, s jeg en krke seile skarpt gjennom klar og oppmerksom morgenluft. P vei over gangfeltet ved hyteknologisenteret. Plutselig var det som om noe huket tak i stjerten p den svarte fuglen, og med en br bevegelse rykket kraftig til, slik at den ble dratt flere centimeter bakover. Det faktisk ut som om den hadde ftt stt. Uten forvarsel pnet krka klrne p den ene lakrisfargede kloa, og ned mot veien falt et blskjell. Et grtt, sleipt, knudrete blskjell. Stille og fort, falt det. Krka hektet seg ls fra den usynlige kroken som var rsak til denne klnete situasjonen, og fortatte videre p sin ferd mot teknologisenteret. Jeg derimot, klarer ikke annet enn stoppe opp. Faktisk tror jeg ogs at jeg gaper litt, og pner de knyttede nevene mine. Jeg knytter dem alltid nr jeg gr.

Blikket mitt freser raskt over asfalten helt til jeg finner blskjellet. Tre sekunder passerer meg. De sprrende blikkene deres fr meg til blunke nervst, og smile skjevt for meg selv. S begynner jeg g igjen. Mot lesesalen og tilhrende frynsete luft. Det er tross alt snart helg. P en mte.

De neste syv timene bruker jeg p plye meg igjennom drye 60 sider om Freud og psykoanalysen. Av og til stuper krka ut av sidene, men fr jeg fr mulighet til studere den nrmere, eksploderer den i en sky av knekkebrdsmuler og viskelrsmuss. Uten skjnne hvorfor, tar jeg stadig med selv i lure p hva som skjedde med blskjellet. Anger. Det eneste riktige gjre hadde selvflgelig vrt ta det med meg. Og den krka kommer jeg ikke til bli ferdig med p lange stunder.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 r gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smgodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen p tumblr og forskjellige typer grt. Jeg elsker grt. NB: Jeg poster kun nr jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits