Utsikt?

I vinduskarmen str det ikke mindre enn ti orkideer, og utenfor er det tkete og vtt. Selv sitter jeg i den svarte lenestolen inne i stua og kjenner p en voksende klump av stress og rastlshet som befinner seg et sted nederst i magen. Den har allerede rukket gjre stor skade - jeg har fortrt en hel sjokoladeplate og en halv kjekspakke p rappen, uten at jeg egentlig ville det.

Nok om det. Om under en time drar jeg tilbare til byen, og om under et dgn regner jeg med at alt kommer til vre i vater igjen, snn mer eller mindre. Frst m jeg bare ta et par ubehagelige telefoner og tilbringe en hel dag i mitt eget, uavbrutte selskap. Jeg gruer meg, og har et nske om at noen skal nske meg "lykke til", noen som ikke blir usikker nr jeg bruker lang tid p svare eller bare spacer ut mitt i en samtale. Ikke det at dette karakteriserer min vanlige adferd, men ... Av og til er det bare vanskelig skjule. Nvel.

Snart skal det komme noe annet enn smtt bisarre skriverier og klaging her inne. Jeg lover. I mellomtiden hadde jeg satt berstor pris p om de av dere som titter innom her (statistikken lyver ikke, kjre venner) hadde lagt igjen en kommentar eller to! Jeg er ikke s merkelig som jeg kan virke som. Snart skal dere f bevis. Lover!

Hjerte. <3.

2 kommentarer

ingrid

04.10.2012 kl.16:56

hihi :)

Lykke til!

Maria

04.10.2012 kl.21:36

ingrid: Takk!

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 r gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smgodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen p tumblr og forskjellige typer grt. Jeg elsker grt. NB: Jeg poster kun nr jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits