Utsikt?

I vinduskarmen står det ikke mindre enn ti orkideer, og utenfor er det tåkete og vått. Selv sitter jeg i den svarte lenestolen inne i stua og kjenner på en voksende klump av stress og rastløshet som befinner seg et sted nederst i magen. Den har allerede rukket å gjøre stor skade - jeg har fortært en hel sjokoladeplate og en halv kjekspakke på rappen, uten at jeg egentlig ville det.

Nok om det. Om under en time drar jeg tilbare til byen, og om under et døgn regner jeg med at alt kommer til å være i vater igjen, sånn mer eller mindre. Først må jeg bare ta et par ubehagelige telefoner og tilbringe en hel dag i mitt eget, uavbrutte selskap. Jeg gruer meg, og har et ønske om at noen skal ønske meg "lykke til", noen som ikke blir usikker når jeg bruker lang tid på å svare eller bare spacer ut mitt i en samtale. Ikke det at dette karakteriserer min vanlige adferd, men ... Av og til er det bare vanskelig å skjule. Nåvel.

Snart skal det komme noe annet enn smått bisarre skriverier og klaging her inne. Jeg lover. I mellomtiden hadde jeg satt überstor pris på om de av dere som titter innom her (statistikken lyver ikke, kjære venner) hadde lagt igjen en kommentar eller to! Jeg er ikke så merkelig som jeg kan virke som. Snart skal dere få bevis. Lover!

Hjerte. <3.

2 kommentarer

ingrid

04.10.2012 kl.16:56

hihi :)

Lykke til!

Maria

04.10.2012 kl.21:36

ingrid: Takk!

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 år gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smågodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen på tumblr og forskjellige typer grøt. Jeg elsker grøt. NB: Jeg poster kun når jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits