Kan noen gi meg en spade? Må grave et hull jeg kan legge meg ned i.

Dette har vært en sånn dag, hvor alt har gått på tverke og jeg til tider har måttet anstrenge meg for å ikke begynne å gråte eller sukke altfor høyt inne på lesesalen. Jeg har stirret fortvilet ned i bøker og rett frem på blinkende PC-skjermer og bare hatt lyst til å gi opp alt sammen jeg noen sinne har hatt lyst til å gjøre, og bare grave meg ned i et null nede i en varm og blid bakke med jord som leger seg behagelig rundt kroppen min og vugger meg i søvn. Ojsann. Innså akkurat at dette kan tolkes som et slags ønske om å dø, noe det ABSOLUTT ikke er! Slapp av, mamma. Jeg vil ikke dø, jeg vil leve, men akkurat i dag vil jeg bare leve på en sånn måte at jeg ikke trenger gjøre noe annet enn å puste, spise og se på en eller annen dustete TV-serie. Det verste er at dette hadde alle forutsetninger for å bli en fin dag, og jeg var på ingen måte forberedt på det vellet av slitsomme følelser som kom til å plage meg såpass mye at jeg til slutt bare ga opp alt som heter skole og gikk hjem. Et lite lyspunkt er at jeg fikk en melding fra noen som faktisk har lyst til at vi skal møtes for å drikke kaffe før hun drar hjemover (på tross av at jeg i dag antageligvis er verdens dårligste selskap), noe so forhåpentligvis medfører en slutt på denne dagen som var mye bedre enn starten var! 

Ja, nå er dere vel nysgjerrige. Hva i all verden var det som skjedde i dag tidlig som gjorde at jeg ble å så katastrofalt dårlig humør og bare har lyst til å gråte? Nå skal dere høre. Jeg forsov meg. Jepp. En så liten bagatell som det å forsove seg fører nemlig til at jeg blir helt satt ut resten av dagen, selv om det i dag ikke var noe som helst viktig jeg skulle rekke eller gjøre. Så det! Dessuten satt jeg i telefonkø i nesten e halvtime uten resultat, og jeg oppdaget at jeg muligesn har gjort en litt kjip feilvurdering. Likevel rettferdiggjør ingenting av dette den mildt sagt dårlige stemningen som har herjet i hodet mitt i dag. Jammen er det bra at jeg ikke spiste lunsj alene i dag, for jeg har virkelig ikke godt av mitt eget selskap på sånne dager som denne. Sånn sett er det jammen bra jeg skal ut på kafé snart også, for om jeg hadde blitt sittende alene på hybelen i ettermiddag hadde jeg nok blitt smågal.

Det blir nok en telefon hjem i kveld, ja.

LIkevel har jeg på følelsen av at dagen i morgen blir mye bedre. Det vil si, det bør den, hvis ikke kan jeg bare kapitulere og ønske helgen velkommen fire dager for tidlig. Håper deres mandag var bedre enn min, og at dere kanskje tar dere tid til å sende noen gode tanker min vei! 

2 kommentarer

Karianne

08.10.2012 kl.16:19

Bare ring hvis du vil!

Maria

08.10.2012 kl.17:24

Karianne: Kanskje jeg gjør det seinere i kveld <3 Men nå er jeg i litt bedre humør, traff i Slije istad!

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 år gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smågodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen på tumblr og forskjellige typer grøt. Jeg elsker grøt. NB: Jeg poster kun når jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits