Hepp!

N sitter jeg helt mutters alene i kantina (selvflgelig ikke ALENE - alene, men det ser ikke ut til at noen av dem jeg pleier omgs fant det for godt mte opp p lesesalen i dag, ELLER fortelle meg hvor de har gjort av seg ... Skuffende. MEGET skuffende.), og tenker litt p den veldig merkelige natten jeg mtte lide meg igjennom fr jeg endelig kunne st opp for spise frokost. Jeg kom hjem snn cirka klokka ni etter ha vrt p korvelse i to timer, gy, som vanlig, og -

(da ser det for vrig ofte snn ut:)




etter ha dusjet litt for lenge, kjempet med meg selv for la kokesjokoladen f ligge ifred i kjkkenskapet (akkurat i gr vant jeg faktisk den kampen), drukket en kopp te og rablet litt i dagboken min,bestemte jeg meg for at n var det p tide legge seg. Jeg krp ned i senga, snudde meg inn mot veggen, som jeg alltid pleier gjre, klar for f slumret ifred noen timer fr den brutale virkeligheten p ny ville melde sin ankomst i form av samboerne mines slamring med drer eller lyden av vekkerklokken min. Etter kort tid oppdaget jeg dessverre noe som for meg er absolutt helt utrolig forferdelig: Jeg. Fikk. Ikke. Sove. Ikke snakk om. Ikke p vilkr.Uansett hvordan jeg vred og vendte p meg, uansett hva jeg tenkte p for at svnen endelig skulle velsigne meg med sitt nrvr, uansett hva jeg gjorde ble jeg liggende der og glo opp i taket mens en liten stemme inne i hodet mitt hvisket at n MTTE jeg se f meg litt svn, for det er vel f ting som er s lite flatterende som bl ringer under ynene. Men neida. Niks.

Da klokka hadde rukket bli tre og jeg FREMDELES var vken, ga jeg rett og slepp opp. Da det i tillegg begynte rumle ubehagelig hyt i magen bestemte jeg meg for at jeg egentlig bare kunne anse hele svnprosjektet som mislykket, og tuslet ut p kjkkenet for hente meg et par knekkebrd. Spiste dem uten plegg. Og s ... S m det ha skjedd et eller annet veldig merkelig, for det neste jeg husker er at jeg ligger i svna med puta over hodet, i et forgjeves forsk p stenge ute lyden av vekkerklokka.

Hva. I. All. Verden. Gikk jeg i svne? Nei, det tror jeg virkelig ikke. Drmte jeg? Nei, det kan jeg ikke ha gjort, for da jeg s etter i skapet var det faktisk to knekkebrd mindre i pakken helt verst oppe. S, ja. Jeg har rett og slett ikke peiling.

Merkelig nok fler jeg meg ekstremt vken og uthvilt i dag.

5 kommentarer

Karianne

11.10.2012 kl.20:40

S ekkelt! Du forstyrra meg nr jeg leste det, for du sendte meg melding! Maria!

E.S

11.10.2012 kl.21:04

Takk for fin kommentar :) Hper du har rett.

Jeg liker bloggen din og mten du skriver p veldig godt - er ofte innom!

Maria

11.10.2012 kl.21:10

Karianne: Haha, nr da?! Sorry, mac <3

Maria

11.10.2012 kl.21:10

E.S: Bare hyggelig :) Ting pleier som regel ordne seg, p en eller annen mte. Takk for det, n ble jeg glad! :D

Karianne

13.10.2012 kl.12:05

Leste p iphonen p vei hjem ogs sendte du melding!

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 r gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smgodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen p tumblr og forskjellige typer grt. Jeg elsker grt. NB: Jeg poster kun nr jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits