Trilogi, del 3.

Jeg klarer ikke konsentrere meg (noe jeg sant si har hatt problemer med hele uka), s bestemte meg for at jeg like gjerne kan legge ut siste del av den teksten jeg skrev i mai fr eksamen, dere vet. Setter som vanlig stor pris p tilbakemeldinger! Nyt fredagen!

Jeg er s fryktelig sliten. Utslitt. Likevel var det snn at noe klarte bryte seg fram i synsfeltet mitt da jeg stod ute og skulle lse igjen ytterdra i gr formiddag. Et lite rdt sneglehus l og fisket etter blikket mitt nede p bakken, helt inntil den gr husveggen. Den skulle vise seg at den lille proteinansamlingen var usedvanlig heldig med bde sekundenes humr og mine egne uberegnelige yenkast, for allerede frste gangen den prvd lykke, fikk den napp. Linen viklet seg rundt et ndedrag p vandring, akkurat samtidig som noe knapp hyt inne i hodet mitt. Nede p bakken kroer sneglehuset seg av ren fryd.

Da jeg byer meg ned for plukke det opp, fr jeg en fornemmelse av ha vt sant sittende fast bak ynene et sted. (Det trykker diskr rundt neserota). Samtidig legger jeg merke til at sneglehuset faktisk er knust. Fr jeg rekker bli flau strekker jeg hnden raskt ut, legger tommel og langefinger forsiktig langs det stede p sneglehuset hvor jeg innbiller meg at det tidligere fantes et slags inngangsparti, og putter hele greia i lomma. Uroen lfter mistenksomt p det trtte hodet et sted under navlen, men jeg lar meg berolige av det daktum at jeg ikke lar meg live med av tanker om blekkduftende notatbker og skrivpulter dekket av blyantspiss og hundehr. Ikke enda, ihvertdall. Med raske skritt beveger jeg meg nedover veien i retning den gamle bobilen som str parkert under det enorme treet ved siden av kirkegrden. "Jeg ver meg", tenker jeg.

Senere blir det lille rde huset plassert p en stvete lampefot, sammen med et gjenglemt viskelr og et uviktig forelesningsnotat jeg ikke fr meg til kaste. Det maltrakterte sneglehusets improviserte tanngard gaper mot med der nede fra gulvet. Jeg innbiller meg at det er fullt mulig skjre blikket alvorlig p den, dersom en ikke er forsiktig. Ber innstendig om at et av to blir slvere ilpet av natten.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 r gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smgodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen p tumblr og forskjellige typer grt. Jeg elsker grt. NB: Jeg poster kun nr jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits