Pust.

Nå sitter jeg her alene for meg selv (skjønt, det er ikke helt sant, for ved siden av meg sitter en av mine beste venninner hjemmefra og gjør matte. Matte! Jeg ser alle x-ene og y-ene og bokstavene blandet med tall, og fatter bare ikke hvordan det er mulig å lese noe som helst konstruktivt inn i alt det rotet), og blir igjen fylt av den følelsen av at alt som er og noen gang kommer til å være bare flyter forbi meg før jeg rekker å ta ordentlig tak og bare se på det. Etterpå, når vi omsider sier oss ferdige med «et historisk perspektiv på psykoanalysen» og matte R-1, tenker vi oss på naturhistorisk museum for å se på det store hvalskjelettet jeg får forbi hver dag på vei til lesesalen, før jeg har planer om å «glemme» at vinmonopolet på storsenteret stenger klokken tre på lørdager, ikke klokken seks, som det vanligvis gjør. Jeg vil ikke ut i dag. Jeg vil ikke ut i Bergen i kveld sammen med det mennesket som nå sitter ved siden av meg og med rynket panne glaner ned på vektorer og logaritmer. Det er ikke henne, og det er ikke byen. Så absolutt ikke. Det er meg. Det er bare det at jeg kan si meg selv aldeles fornøyd med å bare bli hjemme med en altfor tjukk bok og en altfor stor kopp te i kveld, jeg, mens hun sitter og ser på How I Met Your Mother på netflix og ler på alle de riktige stedene. Så kanskje vi kan lage oss en god suppe til kvelds, og etterhvert bevege oss ut på Nobel Bopel og sitte der å drikke vin eller kakao eller gudene vet hva, mens vi snakker om helt idiotiske ting som likevel på en eller annen måte fører til at timene går og jeg kan puste lettet ut. Det er ikke henne. Det er ikke det! Jeg har gledet meg sånn til hun skal komme på besøk, planlagt hva vi skal gjøre, se og spise, ryddet på rommet og redd opp til henne så alt skal være klappet og klart. Jeg har til og med klart å glede meg til vi skal ut sammen, ut på byen i Bærgen og leve livet. Vissnok.

Helt til i dag, da jeg våknet opp og skjønte at dette har jeg rett og slett ikke lyst til. Ikke i dag. Ikke med henne. Ikke her. Dette er ikke hjemme, hvor alle bare gulper ned et par tre-fire glass med bacardi og sprite, før det er på tide å ta bussen ned til byen hvor vi som vanlig ender opp med å tilbringe tre lange timer i andreetasjen på det vanlige stedet, før det er på tide å finne ut hvordan hver og en skal komme seg hjem. Dette er ikke hjemme, hvor det å være sytten og tjue år ikke innebærer så mye som en minimal forskjell i hvordan man omgås hverandre på. Dette er ikke hjemme, hvor ingen forventer noe annet av meg enn at jeg skal svinge meg med i dansen og ha det gøy, uten å stille spørsmålstegn ved noen eller noe som helst.

Dette er Bergen. Dette er meg som tjueåring. Dette er alt det nye jeg endelig har begynt å bli fortrolig med og bli glad i, og som jeg på mange måter kunne tenke meg å ta med hjem til de andre, og vise frem, samtidig som jeg vet at det ikke kommer til å gå, for jeg er så innmari redd for at ingen kommer til å tro meg når jeg forsøker å innføre noe nytt eller påpeke noe gammelt som vi alle egentlig har vært klar over i lange tider.

Dette er disse sedvanlige sakene jeg går rundt og tenker på, og som jeg som aldri klarer å formulere på noen som helst brukbar måte. Dette er det nye livet mitt. Eller nei, det blir feil. Dette er begynnelsen på noe jeg ikke helt enda vet hva er, men som jeg har et håp om skal bli bra. Neste halvår, neste semester. Neste semester etter der igjen. Da vet jeg, da håper jeg, at jeg er i besittelse av et mer tilfredsstillende svar, og at jeg endelig klarer å forklare det for meg selv og andre.

 

God lørdag. Jeg stemmer for tacosuppe og sjokolade fylt med luftig mousse. 

5 kommentarer

Akima K. Montgomery

20.10.2012 kl.19:38

God lørdag! Fint innlegg, liker på en måte at det er såpass tankefullt at man nesten faller litt ut i svingene, men så henger man med likevel og så er det veldig interessant hele veien :)

Maria

20.10.2012 kl.21:53

Akima K. Montgomery: Takk skal du ha :) Følte egentlig at det bare ble rot, men bestemte meg for å publisere det likevel, er jo ikke akkurat noen toppblogg, dette her!

nonbully

21.10.2012 kl.00:35

Ønsker deg en fin lørdag! :D

Maria

21.10.2012 kl.20:12

nonbully: Takker!

Maria

21.10.2012 kl.20:12

Akima K. Montgomery: Tuusen takk!

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 år gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smågodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen på tumblr og forskjellige typer grøt. Jeg elsker grøt. NB: Jeg poster kun når jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits