Pust.

N sitter jeg her alene for meg selv (skjnt, det er ikke helt sant, for ved siden av meg sitter en av mine beste venninner hjemmefra og gjr matte. Matte! Jeg ser alle x-ene og y-ene og bokstavene blandet med tall, og fatter bare ikke hvordan det er mulig lese noe som helst konstruktivt inn i alt det rotet), og blir igjen fylt av den flelsen av at alt som er og noen gang kommer til vre bare flyter forbi meg fr jeg rekker ta ordentlig tak og bare se p det. Etterp, nr vi omsider sier oss ferdige med et historisk perspektiv p psykoanalysen og matte R-1, tenker vi oss p naturhistorisk museum for se p det store hvalskjelettet jeg fr forbi hver dag p vei til lesesalen, fr jeg har planer om glemme at vinmonopolet p storsenteret stenger klokken tre p lrdager, ikke klokken seks, som det vanligvis gjr. Jeg vil ikke ut i dag. Jeg vil ikke ut i Bergen i kveld sammen med det mennesket som n sitter ved siden av meg og med rynket panne glaner ned p vektorer og logaritmer. Det er ikke henne, og det er ikke byen. S absolutt ikke. Det er meg. Det er bare det at jeg kan si meg selv aldeles fornyd med bare bli hjemme med en altfor tjukk bok og en altfor stor kopp te i kveld, jeg, mens hun sitter og ser p How I Met Your Mother p netflix og ler p alle de riktige stedene. S kanskje vi kan lage oss en god suppe til kvelds, og etterhvert bevege oss ut p Nobel Bopel og sitte der drikke vin eller kakao eller gudene vet hva, mens vi snakker om helt idiotiske ting som likevel p en eller annen mte frer til at timene gr og jeg kan puste lettet ut. Det er ikke henne. Det er ikke det! Jeg har gledet meg snn til hun skal komme p besk, planlagt hva vi skal gjre, se og spise, ryddet p rommet og redd opp til henne s alt skal vre klappet og klart. Jeg har til og med klart glede meg til vi skal ut sammen, ut p byen i Brgen og leve livet. Vissnok.

Helt til i dag, da jeg vknet opp og skjnte at dette har jeg rett og slett ikke lyst til. Ikke i dag. Ikke med henne. Ikke her. Dette er ikke hjemme, hvor alle bare gulper ned et par tre-fire glass med bacardi og sprite, fr det er p tide ta bussen ned til byen hvor vi som vanlig ender opp med tilbringe tre lange timer i andreetasjen p det vanlige stedet, fr det er p tide finne ut hvordan hver og en skal komme seg hjem. Dette er ikke hjemme, hvor det vre sytten og tjue r ikke innebrer s mye som en minimal forskjell i hvordan man omgs hverandre p. Dette er ikke hjemme, hvor ingen forventer noe annet av meg enn at jeg skal svinge meg med i dansen og ha det gy, uten stille sprsmlstegn ved noen eller noe som helst.

Dette er Bergen. Dette er meg som tjuering. Dette er alt det nye jeg endelig har begynt bli fortrolig med og bli glad i, og som jeg p mange mter kunne tenke meg ta med hjem til de andre, og vise frem, samtidig som jeg vet at det ikke kommer til g, for jeg er s innmari redd for at ingen kommer til tro meg nr jeg forsker innfre noe nytt eller ppeke noe gammelt som vi alle egentlig har vrt klar over i lange tider.

Dette er disse sedvanlige sakene jeg gr rundt og tenker p, og som jeg som aldri klarer formulere p noen som helst brukbar mte. Dette er det nye livet mitt. Eller nei, det blir feil. Dette er begynnelsen p noe jeg ikke helt enda vet hva er, men som jeg har et hp om skal bli bra. Neste halvr, neste semester. Neste semester etter der igjen. Da vet jeg, da hper jeg, at jeg er i besittelse av et mer tilfredsstillende svar, og at jeg endelig klarer forklare det for meg selv og andre.

God lrdag. Jeg stemmer for tacosuppe og sjokolade fylt med luftig mousse.

5 kommentarer

Akima K. Montgomery

20.10.2012 kl.19:38

God lrdag! Fint innlegg, liker p en mte at det er spass tankefullt at man nesten faller litt ut i svingene, men s henger man med likevel og s er det veldig interessant hele veien :)

Maria

20.10.2012 kl.21:53

Akima K. Montgomery: Takk skal du ha :) Flte egentlig at det bare ble rot, men bestemte meg for publisere det likevel, er jo ikke akkurat noen toppblogg, dette her!

nonbully

21.10.2012 kl.00:35

nsker deg en fin lrdag! :D

Maria

21.10.2012 kl.20:12

nonbully: Takker!

Maria

21.10.2012 kl.20:12

Akima K. Montgomery: Tuusen takk!

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 r gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smgodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen p tumblr og forskjellige typer grt. Jeg elsker grt. NB: Jeg poster kun nr jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits