Ormen - 2.

Obs! Dette er andre (men p ingen mte siste) del av en tekst jeg publiserte for et par tre dager siden. Om du har lyst til lese den fra begynnelsen, ligger den under "Mine merkelige tekster", og heter (overrasskende nok) "Ormen - 1". S ... Enjoy?

Udyret selv kunne ikke vrt mer fornyd med tingenes tilstand. Da den frst hadde oppdaget at den var istand til puste ikke bare under vann, men ogs p land, hadde den egentlig ikke gjort noe stort vesen ut av det. Greit, s kunne den puste der ogs, oppe blant alt det trre. Hva hadde det egentlig si? Var det noe av interesse der oppe, da? Nei, forelpig foretrakk den holde seg her nede i dypet, blant alt det slimete og rtne. Det var lunt og trygt her nede, og ingenting fristet mindre enn stikke nesen over vannoverflaten og kjenne den kalde overflatelufta klore ls p de mfintlige neseborene den var i besittelse av. At den i det hele tatt vurderte noe slikt fikk det illeluktende vesenet til krype sammen i skam. Det vil si, helt til en av bygdas hunder var s uheldig forville seg opp til vannkanten en sen nattetime, og hadde vekket ormens oppmerksomhet ved gi deg til bjeffe mot noe den syntes s bevege seg der nede i vannet. Maken til frekkhet! Ormen hadde for en gang skyld bestemt seg for tilbringe natten verst oppe mot vannskorpen (i motsetning til hva man kanskje skulle tro sovnet den faktisk straks det ble mrkt), og ble forstyrret av det loppesekkens infernalske gneldring. Til slutt holdt den rett og slett ikke ut lenger, og bestemte seg for sette en real stkk i kjteren: sakte hevet den hodet over vannflaten og blottet de gulnede hoggtennene i noe den mente skulle vre en grotesk grimase. Dessverre s det ut til at den irriterende hunden tok dette som en slags invitasjon til lek, for den s ut til bli fra seg av begeistring og formelig bykset ut i vannet ? rett mot den svnige ormen. Neivel, s tok den ikke hintet da, tenkte ormen, og fr den fikk kommet p noe bedre gjre hadde den svmt hunden i mte, gapet med kjeften s de skjeve tennene riktig fikk luftet seg, og fr den visste ordet av det hadde den svelget hele hunden. Rett ned, med hud, hr og kvalte bjeff. Faktisk var den s rask i vendingen at den ikke engang rakk sette tennene i den stakkars bikkja, noe som var meget lite heldig da disse var iferd med lsne fra tannkjttet grunnet liten bruk de siste to-tre rene. Nja, tenkte ormen, det ble ihvertfall stille. Den beske magesyren som l og skvulpet i monsterets mage tok knekken p det lille kreket nesten umiddelbart, og i noen korte sekunder nt ormen flelsen av proteiner i opplsing. Deilig, deilig. Det var frst da den oppdaget det sjokkerende at den faktisk ogs kunne puste over vann. Den likte det. Pupillene i de dvaske reptilynene utvidet seg til absolutt maksimal strrelse, og vesenet krenget med nakken. Som den likte det. Den friske luften var s godt som fri fra de ubehagelige odrene den tidligere hadde tenkt p som unngelige (skjnt, det luktet noe brakkvann, men hva annet kan man forvente snn langt inne i skogen?), og til sin store forbauselse merket den ogs at den hadde likt sluke hunden. Selv om den ikke hadde ftt anledning til tygge den ordentlig. Vel, det var jo ikke slik at muligheten til sette tennene i en sprell levende kropp var borte for alltid, den var da tross alt klar over at det noen korte mil unna befant seg en hel liten ansamling av mennesker. Mennesker, ja. Ferske, mre, smraktige mennesker. Fr den rakk ombestemme seg, satte ormen kurs mot vannkanten der hunden hadde sttt og holdt leven for kort tid siden. Med energiske bevegelser en slett ikke kunne vente av en skapning i hans (for det var en hann) alder, slang han den ene finnen opp p land. Straks fulgte den andre, og fr den fikk sukk for seg hadde den buksert den tunge kroppen sin ut av vannet. Interessert lftet den den av lemmene opp mot det groteske ansiktet, og registrerte at noe som lignet mistenkelig p klr var iferd med vokse ut. Menneskene ante ikke hva de hadde i vente.


4 kommentarer

Pyrodam

11.11.2012 kl.23:51

Spennende!

Maria

12.11.2012 kl.18:04

Pyrodam: Takk!

Karoline

13.11.2012 kl.18:38

Fint og engasjerende skrevet, man fr virkelig lyst til lese videre og det er jo bra :) Dessuten er det veldig fantasifullt og det liker jeg!

Maria

13.11.2012 kl.19:24

Karoline: h, tusen takk! N ble jeg glad :)

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 r gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smgodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen p tumblr og forskjellige typer grt. Jeg elsker grt. NB: Jeg poster kun nr jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits