Jeg er ikke så mystisk og utilnærmelig som jeg trodde.

Skal jeg egentlig unnskylde for at jeg har vært fullstendig fraværende i snart en måned? Nei, vet du hva. Ærlig talt orker jeg ikke å holde på sånn, spesielt med tanke på at:

1) Dette er på ingen måte noen toppblogg med lesere som går fullstendig bananas dersom bloggeren plutselig får det for seg at i dag gidder h*n neimen ikke skrive noe som helst, og

2) Denne bloggen ble vel strengt tatt ikke brukt til noe som helst annet enn å klage over min ulykkelige skjebne som student med eksamen rett rundt hjørnet, samt publisere merkelige små tekster jeg ikke helt skjønner hva jeg skal bruke til. 

Pjuh! Da kan vi vel begynne på nytt igjen? Siden det er et nytt år og alt det der? Ja, jeg tror det. Prøve skal jeg ihvertfall. Nå skal det sies at en av grunnene til at jeg rett og slett ikke har orket å skrive noe som helst (og da mener jeg virkelig ikke noe som helst, verken dagbok, blogging eller andre ting) de siste ukene, nok må ha vært at jeg har vært for sliten/trøtt/opptatt, og ... Ja. Det vanlige. Men, hallo! Fra niende til tjuefjerde desember jobber jeg tross alt fjorten (fjorten!) dager på rad, og hadde knapt nok tid til å spise ordentlig (jeg klarte faktisk å gå ned fire kilo på to uker, og ikke på den sunne måten), og er det da spesielt rart at jeg ikke har orket så mye annet? Nei. Det vil ihvertfall jeg våge å påstå.

Uff. Nå høres det ut som om jeg har hatt en fullstendig grusom juleferie, noe som faktisk ikke er sant på noen som helst måte. Jeg har kost meg masse sammen med venner og familie, og dessuten fått utrolig masse fint til jul! Må si jeg nesten ble litt overrasket over at mine nærmeste kjenner meg så godt som de faktisk gjør, for jeg har nok alltid, spesielt i min periode som misforstått og veslevoksen kvasiemo, tenkt på meg selv som en sånn person det ikke alltid er like lett å komme inn på. Så viser det hele seg altså å være et selvbedrag! Makan. Hva skal en stakkar egentlig tro? Nå er det selvfølgelig mulig at jeg for en gangs skyld har vært flink til å komme med konkrete gaveønsker, men med tanke på at en av de tingene jeg fikk var en symaskin (noe jeg ikke ante at jeg ønsket meg før jeg fikk det), så er vel det meget lite sannsynlig. Jeg får vel heller konkludere med at familien min og vennene mine står meg nærmere enn det jeg egentlig trodde. Det er vel ingen dårlig tanke å ta med seg inn i det nye året?

(Dette hadde vært en flott avslutning på et blogginnlegg, virkelig. Dessverre kom jeg til å tenke på at jeg preiket nokså mye om eksamen før juleferien blåste meg i retning Østlandet, og at det da kanskje finnes noen der ute som lurer på hvordan det gikk? Spesielt med tanke på et innlegg jeg skrev for cirka fire uker siden, hvor jeg hadde oppdaget en feil i besvarelsen min som jeg på det tidspunktet trodde var katastrofal. Det viste seg å være en feilvurdering av dimensjoner fra min side, for, gjett hva? Jeg fikk A! Godt nyttår <3). 

 




5 kommentarer

SK

03.01.2013 kl.14:36

Haha, fantastisk med tanke på eksamen! Og jeg forstår godt at du ikke gidder å blogge innimellom, det føles ofte litt meningsløst men velkommen tilbake :)

Maria

03.01.2013 kl.14:47

SK: Takk, takk! :))

Karoline

04.01.2013 kl.09:08

Gratulerer med sekseren (har selv fått én eneste sekser i hele mitt liv, men det var for en stiloppgave der man skulle skrive novelle på videregående og ble gitt av en lærer jeg var superglad i mest fordi han hadde så fin stemme så den husker jeg)!

Lenge leve lange digresjoner i parentes satser jeg på og jeg syns det er helt opp til en selv hvor ofte eller lite man blogger. Husk at du har lesere, i alle fall noen og at det i hvert fall etter min mening er mye bedre å ha litt få lesere enn mange siden det blir mer intimt, hjemmekoselig og ryddig da :)

Maria

04.01.2013 kl.10:41

Karoline: Hehe! Har tenkt litt på om jeg kanskje burde korte ned disse digresjonene mine, men vet ikke helt hva jeg ellers skal gjøre med dem :/ Og takk :)

hilde besta vogt

20.01.2013 kl.20:43

vannvittig festlig å lese bloggen din! må bare skratte:)))

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 år gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smågodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen på tumblr og forskjellige typer grøt. Jeg elsker grøt. NB: Jeg poster kun når jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits