Jeg er tilbake i Bergen by, og plantene mine er nesten døde.

Jepp. Da jeg for mindre enn en halvtime siden låste meg inn på hybelen min, oppdaget jeg at de to stakkars potteplantene jeg hadde vært framsynt nok til å plassere i vasken oppå en gjennomvåt avis var ... nesten døde. "Massakrert", er vel mer dekkende, faktisk. De formelig ropte på meg, og vred seg i smerte da jeg, så forsiktig som mulig (og for å unngå at jordklumpene som huser røttene deres skulle gå i oppløsning mellom fingrene på meg) løftet dem tilbake i pottene etter å ha dynket dem i vann. Nå lurer jeg egentlig på om det kanskje var litt dumt, for er det ikke sånn at man, ihvertfall med sultofre, gjør mer skade enn godt ved å la dem fråtse på denne måten? Nå er det riktignok snakk om to buskevekster innkjøpt i IKEAS planteavdeling, ikke sultende barn. Men likevel? Nåja. For seint! 

Etter fem uker hjemme på Østlandet føles det ganske godt å være tilbake i byen med stor B. Jeg har hatt det superfint/koselig/avslappende/settinnetpassendeordher hjemme, men nå ... Nå skal det bli godt å komme igang igjen. Komme igang, ja! Sier jeg som bare skal jobbe dette semesteret (ingen eksamen i mai/juni, looool<3<3), og ikke enda har sikret meg en jobb. Så det kan nok diskuteres hvor lurt det var å komme tilbake hit FØR jeg i det hele tatt vet hva jeg skal holde på med. Det blir ikke noe mindre irriterende av at alle, når jeg lufter mine tanker om denne lille bekymringen, svarer enten "jajaaa, det går så bra så, du har jo et intervju i orden og greier!", eller "kan du ikke heller få deg en jobb hjemme?! Så slipper du å betale for mat og leie og alt det der!". Ååårh. I mine mer optiimstiske øyeblikk tenker jeg at "joda, dette kommer til å gå fint, blir gøy å prøve noe nytt", mens jeg i mine mer ... hva skal jeg egentlig kalle det ... ikke fullt så optimistiske øyeblikk har mest lyst til å bestille en togbillett tilbake nå, med en gang, og tigge meg til noen ekstra vakter på butikken hjemme.

Jaja! Sier jeg. Det ordner seg nok ...! 

Det er forresten ikke sånn at jeg ikke har NOEN planer for dette semesteret. For det har jeg. Jeg skal synge, skrive, tegne (fikk nye tegneblyanter til jul, så nå har jeg faktisk ingen unnskyldninger), dra på tur til både Tromsø og Trondheim, få besøk, dra på fest, gå på kino, lage mat, gå turer og ... gruble, sikkert. 

Hvilke planer har dere for dette halvåret?

(Forresten. Tok en liten titt i arkivet mitt fra i fjor, og så at jeg aldri ble ferdig med prosjektet mitt om å fortelle om alle adventshelgene i desember 2012. Hadde en idé om at det kunne bli en koselig ting å gjøre, men så ble jeg så innmari opptatt med jobb - to uker i strekk og generell latskap, så ... Det skjedde aldri. Får seg om jeg ikke får laget et lite oppsummeringsinnlegg i morgen eller noe. Mest for min egen skyld enn for mine fem lesere, men hvem vet. Kanskje det kan bli artig å lese likevel?). 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 år gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smågodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen på tumblr og forskjellige typer grøt. Jeg elsker grøt. NB: Jeg poster kun når jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits