Så var vi der igjen.

Det snør ute, og det knepper i varmeovnen. Det snør skikkelig. Jeg tar meg selv i å krisemaksimere fullstendig, selv om det bare er tirsdag. Tre og en halv dag igjen til helg. Forhåpentligvis får jeg kommet meg på jobb innen den tid. Det er bare det at jeg blir så utrolig frustrert av å bare gå rundt og vente, vente på at ting skal ordnes opp og at andre skal få gjort jobben sin så jeg kan få gjort min. Snart? Plutselig var det ikke like mye behov for meg på den gamle arbeidsplassen min lenger, og den nye har jeg så vidt vært innom. Å jobbe som vikar er greit på mange måter, men samtidig veldig lite gøy enkelte ganger. Månedsinntekten varierer ettersom hvor mange vakter jeg får hver uke, og man flyttes rundt fra avdeling til avdeling. 

Det er tirsdag. Jeg har ikke hatt en vakt på en stund nå, og kjenner hvordan stresset sakte men sikkert begynner å gjøre seg gjeldende. Leien skal betales om åtte dager, og jeg er ikke veldig lysten på å måtte bryte meg inn på sparekontoen for å få betalt den. Dessverre ser det ut til at det er akkurat det jeg blir nødt til å gjøre denne gangen. Mptjaa. Jeg får nok jobbe litt før jeg drar hjemover på påskeferie, og mest sannsynlig såpass mye at jeg likevel får lagt til sides et par-tre tusen denne gangen også. I mellomtiden søker jeg på ekstrajobber som servitør og telefonintervjuer, bakeribarista og butikkmedarbeider. Å ha noe fast, bare et par ganger i uka, det hadde roet meg så utrolig mye ned. Kryss fingrene for meg da, folkens. For at jeg snart får kommet ut av leiligheten og gjort noe nyttig, at tidene blir bedre og at snøen snart skal forsvinne. At jeg skal slutte å bekymre meg så mye når ting ikke skjer nå, med en eneste gang, og at alle såkalt fornuftige voksne skal slutte å bombardere oss lutfattige og stakkarslige studenter med formaninger om at det bør spares til bolig og fremtidige barn, når de aller fleste av oss både må jobbe på siden og få hjelp hjemmefra bare for å få hverdagen til å gå rundt. Heltidsstudent, du liksom! Skjer nok ikke med det første.

Nei, nå gir jeg meg. Dette var iferd med å ta en politisk vending, og det ... Nei. Foreslår at alle koser seg med den fantastiske widerøereklamen under, og kanskje feller et par tårer fordi den er så fin. Link helt nederst. 

 

 

 




http://www.youtube.com/watch?v=G36TWWFSudQ

 

Én kommentar

Vibekke

13.03.2013 kl.08:17

Skikkelig velskrevet blogg! Blogger ikke lenger selv, men har blitt tipset om en sykt bra konk! Premien er et gave kort, så den er verdt å bli med på! Kanskje du har flaks? :-D

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 år gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smågodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen på tumblr og forskjellige typer grøt. Jeg elsker grøt. NB: Jeg poster kun når jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits