Jeg har et bord for meg selv på biblioteket.

Akkurat nå sitter jeg på Bergen Offentlige Bibliotek og forsøker så godt jeg kan å gå igjennom femten sider med stikkord til eksamen neste onsdag. Det går heller dårlig, men jeg merker at jeg ikke orker å bry meg så forferdelig mye. Ikke denne gangen. Denne gangen har jeg faktisk lov til å tenke at «jaja, dette er jo faktisk ikke ås viktig», samtidig som jeg logger inn på facebook hvert kvarter for å sjekke om bestevenn nr. 1 (hun er en av to, og nummereringen har ingenting med rang å gjøre, den har kun praktiske årsaker) har svart på meldingen min om hun vil finne på noe neste helg? Da er jeg nemlig hjemme. «Hjemmehjemme», som vi studenter alltid må si når vi skal forklare hvor vi skal. Bare «hjemme» betyr som regel hybelen eller leiligheten, men «hjemmehjemme» er noe helt annet. Det er der hvor foreldre og søsken, venner og bekjente, muligens også fiender, befinner seg. Det er der de lever og bor, mens vi befinner oss i et flertall byer flere titalls mil unna. Om en uke og en dag sitter jeg på toget. Drøyt to uker senere befinner jeg meg forhåpentligvis, dersom noe ikke skulle gå forferdelig galt, i et fly på vei mot Hellas, sammen med andre gode venninner. En måned senere står jeg kanskje bak kassen på den faste sommerjobben min som interiørbutikkdame og forsøker å forklare gjerrige tyske damer at nei, du får nok dessverre ikke rabatt på de «forferdelig dyre gardinene» selv om du kjøper hele tre lengder. Litt senere ekspederer jeg kanskje en blid gammel dame som kjøper seks av de samme gardinlengdene, og gleder seg over hvor billige de tross alt var. Man må jo tenke på kvaliteten. Det er jo faktisk det viktigste. Jammen synes hun ikke forferdelig synd på meg også, som må stå her inne når det er sånn fint vær ute. Enda godt jeg får betalt. Jeg skal lese bøker (som om jeg ikke gjør nok av det vil vanlig), henge i parker, sitte på kjøkkenet sammen med bestevenn nr.2 og lillesøster og le av førstnevntes gamle og dramatiske blogginnlegg, dra på fester, innbille meg at det er varmt nok ute til å sole seg så ofte at jeg blir forkjølet, gå turer i den samme lysløypa vi ble tvunget til å løpe igjennom to ganger årlig på ungdomsskolen, ta forferdelig mye buss, gå i fjellet, kjøpe nye skoleklær, sjekke søknadsweb annenhver dag og krysse fingrene fram til den dagen vi faktisk skal få svar, og ... bare ser hva som skjer. Det blir fint. 

 

 

 

 

2 kommentarer

Karoline

31.05.2013 kl.07:40

Lykke til med eksamen og fint innlegg :) Nå fikk jeg ganske lyst på jordbær med sukker på av mystifistiske grunner (eller bringebær, å det hadde vært enda mer episk) <3

Maria

31.05.2013 kl.11:55

Karoline: Takker! :)

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 år gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smågodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen på tumblr og forskjellige typer grøt. Jeg elsker grøt. NB: Jeg poster kun når jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits