Det står en kake i ovnen.

I morgen har jeg eksamen. I utviklingspsykologi. Og som alltid kvelden før ... eh, dagen, så sitter jeg på en stol ved skrivebordet mitt og ser på permen min med notater i. Fikler litt med noen ark og prøver å huske hvem det var som snakket om prototypiske kjærlighetsbånd. Jeg husker ingen ting. Niks og null. Nada! Det vil si: jeg husker noe. Jeg huser at jeg alltid har det sånn dagen før eksamen, og at jeg alltid er overbevist om at jeg kommer til å stryke. Oppdaterer statusen min på facebook med en liksom morsom "I couldn't care less"-status om at jeg "ikke har gjort noe som helst i dag, bare hatt kollokvie i seks timer og nå baker jeg kake, hahaha, bare se så avslappet og kult jeg tar det faktum at jeg har en eksamen i morgen som er det eneste som skiller mer fra juleferien, liksom". Mens jeg egentlig sitter og kjenner på et intenst behov for å poste en sint melding på kullgruppa vår om at kan dere ikke plis slutte å instagramme bilder av halvtomme kaffekopper og ryddige notater?! Når jeg ikke klarer å lese noe mer kvelden før skal jammen ikke klare det heller! Bak en kake! Drikk te og se på dagsrevyen mutters alene mens du later som det er faglig relevant! Gi opp hele greia og ring hjem for å forklare at denne gangen stryker du nok helt sikkert! Bare ikke vær så flinke! 

(Kaken i ovnen er forresten til eksamensfesten i morgen.)

Åh. Dere skulle sett meg nå, dere. Jeg sitter faktisk på en stol mitt på gulvet inne på rommet mitt og skuler bort på notatene mine. Vil aller helst pakke dem bort, men så lenge de ligger der, pent oppslått på temaet eksekutive funksjoner i voksen alder ,kan jeg ihvertfall late som jeg gjør noe. Aller helst vil jeg se et par episoder Modern Family og spise kokesjokolade, men aldri i verden at jeg har samvittighet til det! Så derfor sitter jeg altså her og vansmekter for meg selv. Egentlig skulle jeg ønske at jeg bare kunne bestemme meg for at det er OK at jeg ikke leser noe mer i kveld, og så forsone meg med det. Det er jo det jeg pleier å si til andre at de skal gjøre dagen før: Slapp av, ikke les mer, du får ikke mer inn nå ... også videre. Når jeg en gang er ferdig utdannet psykolog er det kanskje en idé å begynne å følge rådene jeg gir til andre. Samtidig kjenner jeg vel meg selv såpass godt nå at jeg vet at det kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg kommer alltid til å føle at jeg har gjort minst av alle og derfor kommer til å gå grundig på trynet. Jeg kommer alltid til å være overbevist om at dette kommer til å gå rett vest. 

Jeg er selvfølgelig fullstendig klar over at dette irriterer en god del av vennene mine, og jeg forstår egentlig veldig godt hvorfor. Sånn som jeg prater om hvor lite jeg har gjort og hvor dårlig det kommer til å gå er det veldig lett å få inntrykk av at jeg fisker etter trøst og anerkjennelse. Liksom sånn "Neeeeida, dette går så bra så. Du er så flink, så!". Bekreftelse, kanskje? Uæh. Men, hallo! Det er ikke sånn! Jeg vet at jeg er nokså oppegående og på ingen måte dum, men jeg er allikevel alltid helt sikker på at, vel ... En gang må jo være den første. Det kan ikke gå bra hver eneste gang. Yikes. 

Nei, vet dere hva? Nå skal jeg prøve noe nytt. Jeg skal legge bort alt av pensum og lage meg litt te. Eller kakao! Ja, kakao. Så skal jeg lese litt i the Great Gatsby eller kanskje pakke inn litt julepresanger. Ja! Det skal jeg gjøre! 

Eller ikke. 

5 kommentarer

Karoline

10.12.2013 kl.18:45

Jeg kjenner meg sååå igjen, haha!

Får jeg forresten spørre om hva det er som gjør at du faktisk ønsker å bli psykolog?:))

Maria

10.12.2013 kl.22:05

Karoline: Hehe, bra jeg ikke er alene ;) Det kan du absolutt! Egentlig var det helt tilfeldig, jeg begynte på årsstudium i psykologi etter vgs, og syntes bare hele vitenskapen var utrolig spennende. Psykologi er mye mer enn det man tror, lærer om alt fra biologi til kultur. For ikke å snakke om at det er en veldig mangel på psykologer i Norge for tiden, så da er man så godt som sikret jobb ved endt utdannelse :)

ingrid

11.12.2013 kl.10:55

Hihi, lykke til :)

Karoline

11.12.2013 kl.20:00

Høres spennende ut, jeg vurderer nemlig å bli det selv:))

Maria

12.12.2013 kl.23:01

Karoline: Har du lyst synes jeg du skal prøve deg! Kan ikke få anbefalt det nok :)

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 år gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smågodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen på tumblr og forskjellige typer grøt. Jeg elsker grøt. NB: Jeg poster kun når jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits