De siste to (tre) ukene.

De siste ukene har vært preget av at jeg har vårt syk (influense in my <3), og at jeg har vært hjemme hos familien på en slags improvisert vinterferie. Derav har bloggen lidd ikke så rent lite den siste tiden. Det er vel strengt tatt ikke bare derfor: jeg har faktisk hatt en del å drive med som har spist opp den tiden jeg ellers ville brukt på blogging og andre skriblerier. Det håper jeg det blir en slutt på om ikke altfor lenge, for det å kunne lire av seg et par setninger i nye og ne og kanskje få dem ned på noe papir (eventuelt på en dataskjerm), det er noe jeg har holdt på med såpass lenge at jeg ikke kan slutte nå. Dessuten liker jeg det jo så godt! Det er bare noe rart med de tingene man liker å holde på med - selv om man liker å drive med dem skal det ikke så mange distraksjoner til før man nesten har glemt bort hvorfor det var så gøy, og da blir det jo enda lettere å bare la være å gjøre dem. Og det, det tror jeg ikke er spesielt bra. Sa psykologstudenten. Noe annet jeg ikke tror er spesielt bra er å bare skulle se én episode til av sett-inn-passende-navn-her, men så blir man sugd inn i det og plutselig har hele søndagen gått bort til å følge med på psykopatiske massemordere eller grine av Being Human. Forbannet være netflix og den der funksjonen som bare tilfeldigvis begynner å spille av en ny episode rett etter at den forrige er ferdig. Så, det. Det har jeg altså gjort i dag. Innimellom renskriving av forelesningsnotater og blading i pensumbøker. Jeg later som jeg gjør en hederlig innsats for å komme tilbake på sporet igjen etter fraværet mitt. Innimellom pausene ser jeg altså serier. Heldigvis er det søndag.

Det er forresten ikke det eneste jeg har holdt på med denne helga, altså! Tro meg. På fredag hang jeg sammen med kule venninner og spiste kanelboller. Og strikket. (Jeg spiste tre boller). På lørdag var jeg på klassefest hvor jeg ble sittende i en sofa nesten hele kvelden og snakke om Anna Karenina og le av han som hadde hull i sokkene sine. Heldigvis er ikke jeg den eneste som ler av sånt. Dessuten snakket vi mye om hvor utrolig heldige vi er som får lov til å studere det vi gjør (jeg vet at jeg maser om det hele tiden, men ... seriøst! Dere aner ikke), og peppe mot hjernedisseksjon om en måned. Oh, yes. Vi skal dissekere en hjerne. Skrives det med to s'er, forresten? Meh. En hjerne! Det er stort. 

Nå tror jeg nesten at jeg bør avslutte, hvis ikke blir jeg sittende her i kveld. Men det var deilig å skrive litt igjen, selv om det bare ble et par avsnitt om at jeg av og til er helt grenseløst lat og at jeg liker å gjøre ting. Og at jeg har gode venner. Kanskje ble det ikke så verst likevel?

 



Ja, nå kan dere lure. (Jeg var på bartedansefest på Samfunnet Bislett forrige helg med bestevennene). Dagen etter fant jeg dette bildet på telefonen min. Enough said. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 år gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smågodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen på tumblr og forskjellige typer grøt. Jeg elsker grøt. NB: Jeg poster kun når jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits