Snart ferie.

Det er vel meningen jeg skal forsøke å presse meg gjennom et par læringsmål til denne fredagskvelden, men jeg orker ikke. Biblioteket stengte klokka sju. Jeg gikk presis klokka seks, med den tanken om at jeg skulle fortsette lesingen hjemme etter at jeg hadde vært på butikken. As if. Det der tenker jeg hver gang jeg går fra lesesalen før klokka har rukket å bli seks i eksamenstida: «Ja, jeg går nå fordi jeg er sulten og trøtt og lei og kommer til å stryke og livet mitt er fælt akkurat nå, men bare jeg får luftet hodet litt på den tre minutter lange turen hjem, så klarer jeg sikkert å sitte tre timer til før jeg legger meg i kveld». Hver gang, hver gang klarer jeg å lure meg selv på denne måten, selv om jeg husker veldig godt at det jo slett ikke var det som skjedde forrige gangen jeg bestemte meg for å «gå tidlig». Og gangen før der igjen. Oooog gangen før der igjen.

 

Altså; bare så dere ikke skal tro jeg er helt sykt nerd (vel ...) - jeg pleier ikke å sitte til klokka seks på ettermiddagem til vanlig, altså. Snarere til kl fire. Halv fire ... Eh. Det er bare det at etter å ha gått årsstudium i psykologi med ambisjoner om å komme inn på «profesjon», så blir man vant til å være omgitt av mennesker som faktisk synes det er tidlig å gå hjem før klokka har rukket å bli halv åtte på kvelden. Jeg husker spesielt godt en kveld i eksamenstiden første semesteret mitt som vettskremt psykologistudent, hvor jeg bestemte meg for at nok var nok, klokka var halv sju og jeg hadde tross alt kommet halv ni. Da jeg reiste meg for å gå, kikket en medstudine opp fra bøkene sine og hvisket, nærmest i ærefrykt, «Tar du kvelden?». Det hun egentlig hadde lyst til å si var jo selvfølgelig «Går du hjem nå??!!! Vil du stryke (det vil si få noe annet enn A) på eksamen, eller ??!!», noe hun ikke kunne gjøre i og med at hun i matpausen to timer tidligere hadde lagt ut om hvor viktig det var å «leve litt også» i eksamenstida. Det vil si komme en halvtime senere i helgene og ta med seg en pose smågodt. Årsstudium? La meg bare si at jeg er glad det er over. Tillater meg dessuten å snikskryte litt og påpeke at jeg var en av dem som alltid gikk tidligst hjem i eksamenstida, men jeg fikk likevel best karakterer. Hallo, det må være lov til å si. Av og til.

 

Jeg er litt usikker på hva poenget mitt er med dette innlegget. Kanskje at man kjenner seg selv best, men likevel er fullstendig overbevist om at man denne gangen kommer til å gjøre som planlagt og ikke kjøpe akkurat litt for mye smågodt, droppe trening på vei hjem fordi man var så sulten, se enda episode til av *tilfeldig serie*, eller: ikke kommer til å utsette resten av lesingen til i morgen og heller sløve foran diverse blogger. Det der med at man bruker egne teknikker på seg selv som psykologstudent for å endre uønsket atferd? Tull. Mulig det kommer med årene, men jeg tviler sterkt.

 

Snart ferie, nå. Først skal jeg riktignok gjennom to eksamener fra helvete (hvor jeg faktisk er oppriktig bekymret for hvordan det kommer til å gå på den ene, men det snakker vi ikke om, lalalalala), så er det F.E.R.I.E. FERIE. Ferie.

 

Lykke til til alle dere andre som også sitter med hodet over bøker og notater (eventuelt ser på «relevante» foredrag på ted.com). Hold ut! Snart er vi ferdige!

 

Og til dere andre som allerede er ferdige: Slutt å sende meg snaps av håndkleet dere har lagt ut på plenen ved siden av strategisk plasserte bøker og solbriller som bare lyser «seeeee, jeg har ferie og det har ikke du, lol». Slutt å bombardere instagram med bilder av dere og venninnene deres som går tur i skogen eller spiser is eller soler dere eller gjør noe som helst sommerferierelatert. Det er bare dårlig gjort! Når det er sagt; 6. juni kl 12:00 kommer jeg til å joine dere. Men fram til da: pliiiiis hold de flotte bildene deres for dere selv. Vær så snill.  

5 kommentarer

ingrid

30.05.2014 kl.21:46

Hehe, kjenner meg igjen :)

Nå er det siste innspurt, folkens!! :D

Åshild

19.09.2014 kl.23:22

Åh, jeg tok årsstudium i psykologi i fjor jeg også og herlighet, det var akkurat sånn det var. Jeg savner IKKE det presset (ikke at arabisk er så mye mindre jobb, men på en helt annen måte). Men jeg lærte fantastisk mye. Psykologi er bra. Fin blogg!

Synne

27.09.2014 kl.17:21

Oi, jeg ser at dette ble skrevet for en stund siden, men jeg må bare få si følgende: Bloggnavnet ditt er det beste jeg har sett på lenge, haha! God helg!

Maria

29.09.2014 kl.17:24

Synne: Takk for det! Er veldig fornøyd ;) Dessverre er jeg ikke like flink til å blogge på jevnlig basis, noe jeg skal prøve å bli flinkere til. En forsinket (eller på forskudd) god helg til deg også!

Maria

29.09.2014 kl.17:25

Åshild: Haha, det året jeg tok årsstudium tror jeg var det mest intense i hele mitt liv: har aldri hatt så mye å gjøre verken før eller siden. Nå satset jeg jo på A i alle tre fagene, men likevel! Du er utrolig heldig som studerer språk, det stod på en god nummer to hos meg da jeg skulle søke gjennom samordna. Takk det samme, du! :)

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 år gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smågodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen på tumblr og forskjellige typer grøt. Jeg elsker grøt. NB: Jeg poster kun når jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits