Dagene går fortere enn jeg rekker å trekke pusten.

Overskriften sier vel det meste. Planen jeg hadde om å forsøke å blogge på litt mer regelmessig basis drukner i middager, tapaskvelder, korøvelser, fester, kaféhenging og lesing. Men guri malla som jeg digger det. Denne høsten har foreløpig vært en av de beste jeg kan huske ever, og det er en ganske stor greie for et høstmenneske som meg som praktisk talt lever og ånder for denne årstiden. Dere vet det romantiske bildet som skisseres på alle bloggplattformer og instagram av bøker, te, ullsokker, klar høstlukt og middager med fine venner? Jeg elsker sånt. Akkurat nå sitter jeg inne på rommet mitt med vinduet på vidt gap og tygger i meg den gode lukta av kulde og solnedgang. Nesten. Dagen i dag har gått med til essayskriving ("Hvordan kan persepsjon sies å være en del av kognisjon?". Drep meg nå, liksom) og et forsøk på å stagge oppmerksomheten min som, med en gang den ser sitt snitt klikker seg inn på diverse reiseblogger eller skriver "london autumn" inn i søkefeltet på tumblr. Det stedet er en felle og tar livet av alt som kan kalles produktivitet. Om litt over to uker er jeg der på ekte. Det er det jeg forsøker å fortelle meg selv når jeg kjenner at leselysten er på vei ut lesesaldøra og planleggingsiveren skal til å slå seg ned ved siden av meg. "Bare vent til helga", sier jeg. "Da skal se på koselige bilder og lete fram godt gjemte spisesteder i utkanten av den engelske hovedstaden til krampa tar oss!". 

Det er bare det at helgene fylles opp med planer før jeg rekker å trekke pusten. Alt går i en faderlig fart for tiden, og snart kan jeg såvidt få øye på min første praksisperiode som psykologstudent der framme. Hva er det egentlig med denne høsten, dere? Den løper sin vei før jeg rekker å sette meg ned og bli ordentlig kjent med den. 

Heldigvis passer det utmerket for meg. Jeg trives så godt for tiden at jeg vet ikke helt hva jeg skal si.

Om du vil følge meg på instagram heter jeg forresten "mariavoogt". Tiden vil vise om jeg kanskje får lagt ut litt flere bilder her inne, etterhvert. Tiden vil virkelig vise, for jeg synes ikke den strekker til i det hele tatt lenger. 

Ha en fin mandag, alle dere der ute. Kanskje oktober kommer til å gå i litt mindre svimlende fart? 

2 kommentarer

ingrid

29.09.2014 kl.19:30

haha, jeg tviler! Jeg har nesten vendt meg til at tiden alltid løper i fra meg nå for tiden ;) Men det gjelder bare å nyte hvert øyeblikk! Mye bedre at tida løper, enn at den snegler seg av sted, faktisk ;)

Little Miss Sunshine

30.09.2014 kl.12:47

Håper virkelig oktober går litt tregere unna, for september bare fløy forbi!

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 år gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smågodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen på tumblr og forskjellige typer grøt. Jeg elsker grøt. NB: Jeg poster kun når jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits