Oktober.

For et par uker siden, en dag jeg nok ikke hadde det s altfor bra, skrev jeg en tekst om hvordan september hadde vrt s utrolig fantastisk, og at oktober s langt virkelig sugde. Tror faktisk jeg brukte det uttrykket. Jeg har en tendens til falle tilbake til et noe barnslig og umodent vokabular nr jeg ikke fler meg helt p topp. Heldigvis endte det med at jeg ikke publiserte den teksten. Jeg har nemlig en tendens til overdramatisere det meste (en tendens som mer enn n gang har frt til at jeg m forlate et rom eller en samtale fordi noe som har blitt sagt eller gjort der har gjort s sterkt inntrykk p meg at jeg m tenke litt p det fr jeg kan respondere skikkelig), og den teksten var nok litt i overkant dramatisk. Jeg kommer nok mest sannsynlig aldri til vise den til noen andre, heller ikke lese den p nytt, for bare tanken p den fr meg til krympe meg. Nvel.

Frste uka av oktober var nok ikke s bra, det er sant det. Svnmangel og for lite trening gjr noe med meg, det er akkurat som om jeg blir femten r igjen, og synes det meste er urettferdig og vanskelig. Type "ingen andre har det som meg", og "jeg tror aldri noen kommer til forst meg". Snn blir jeg. Jeg gr inn i tenringsmodus 2.0. Haha. Huff.

Oktober kom seg betraktelig etter et par lange lurer og oppdagelsen av at jeg har et talent for vektlfting. Det er helt sant. Jeg krp omsider til korset og ble med ei venninne som har litt peiling (som dessuten har mast i flere mneder), og ble helt frelst. S n vet dere det; jeg har begynt lfte vekter. Ikke i noen stor skala, alts. Det er snakk om to ganger i uka, men kanskje blir det mer med tiden? Det er ikke umulig. Jeg har riktignok aldri vrt s stl i hele mitt liv, men du verden, s godt jeg sov etter den frste gangen. Jeg skal tibake p tirsdag. Gleder meg som en liten unge.

Ellers, da? Jeg har rukket f meg en Londontur og skrive semesterets siste eksamensoppgave (omg!) ilpet av de siste tre ukene. N venter et par uker med skriving av emneoppgave (statistikk, jaaaaa <3<3<3) og intens ving fram mot julekonsert. Det blir mrkere og mrkere ute, og jeg leser pensum og skjnnliterrt som om livet avhenger av det. Jeg klager ikke. Likevel gr jeg rundt og er rastls; venter liksom p at noe skal skje. P denne tiden i fjor var jeg nrmest euforisk dgnet rundt, syntes alt og alle var s bra, livet var s flott og alt kunne skje. Nr er jeg liksom litt mer, hva n? Skal det ikke skje noe mer snart?

Ellers har jeg det bra.

Meg og min gode venninne Elisabeth ble i forrige uke foreviget av Karianne og polaroidkameraet hennes (Urban Outfitters, dersom noen skulle lure). P et hotellrom i London som hadde de hardeste og verste sengene jeg har sovet i, ever.Ikke for det, vi var s slitne om kveldene at vi sovnet momentant. <3

Ingen kommentarer

Kamilla Haaland

26.10.2014 kl.10:39

h, jeg m f meg polaroidkamera!!

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

22, Skedsmo

22 r gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smgodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen p tumblr og forskjellige typer grt. Jeg elsker grt. NB: Jeg poster kun nr jeg blir inspirert, og det skjer dessverre altfor sjelden. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits