Å finne et sted å bo.

Så sitter vi her på hver vår kant og googler til vi blir røde i øynene. Vi sender mailer og skriver meldinger på facebook til mennesker med mildt sagt suspekte profilbilder i håp om å få et eller annet slags svar, men akkurat det er visst heller unntaket enn regelen. Ingen svarer. Ingen. Jeg oppdaterer gmail-appen selv når jeg er ute på joggetur bare for å sjekke, det kan jo hende at jeg rett og slett bare har oversett eller ikke fått med meg at hun der japanske studenten som trengte "roomies" i downton Berkeley har svart? Hybelen har i Bergen er halvveis nedpakket allerede, og jeg kan ikke vente med å komme ut av denne limbotilværelsen. Synet av pappesker og kofferter rundt omkring gjør meg sprø, selv om jeg vet at det bare er midlertidig. Om tre og en halv dag drar jeg østover for å tilbringe litt sårt tiltrengt tid med venner og familie før jeg drar over there. Før den tid må jeg finne ut hvordan jeg skal pakke ned livet mitt i en koffert og en Northfacebag, samt sette opp et budsjett som ikke får meg til å grine. 

På tross av alt dette gruer jeg meg faktisk ikke. Jeg er spent, ja, men jeg gruer meg ikke på den slitsomme og energikrevende måten jeg ellers har pleid å kjenne på før noe nytt skal skje. Sommeren før jeg begynte på ungdomsskolen talte jeg ned dagene i TOPP-skoledagboken min, og holdt på å begynne å gråte av lettelse da jeg halvveis i ferien oppdaget at jeg hadde en hel måned før jeg behøvde å tenke på det grusomme skolebyttet. En måned er et hav av tid, tenkte jeg, men så blunket jeg og vips var det tid for skolestart. Akkurat som jeg blunket et par ganger etter eksamensfesten i begynnelsen av juni, og nå sitter her og stirrer på et hybelgulv dekket av pappesker og skitne klær. Spent, ja. Nervøs, ja. Men jeg gruer meg ikke. Ikke nå, ihvertfall. Spør meg igjen om en uke, og vi får se. Før den tid skal jeg slutte i en jobb jeg endelig har begynt å trives skikkelig godt i, overlate hybelen min til lillesøster, si "hade" til gode venner i Bergen, reise østover og grue meg planlegge reisen, samt gjøre mitt beste for å huske på at denne bloggen eksisterer. Bare i dag skal jeg hjelpe til med flyttelass, gå på kafé (noe jeg egentlig ikke burde ta meg råd til), kino (noe jeg hvertfall ikke burde ta meg råd til), og jogge. 

Men først skal jeg sjekke om den japanske studenten har svart på mailen min. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Maria

Maria

23, Skedsmo

23 år gammel psykologstudent ved UiB. Blant de ting som opptar meg mest her i verden er litteratur, psykologi, skriving, tjukke magasiner av alle slag, korsang, smågodt, loppemarkeder, diverse britiske TV-serier, kaffe/te, Ed Sheeran-taggen på tumblr og forskjellige typer grøt. Jeg elsker grøt. Instagram: mariavoogt tumblr: mariavoogt

Follow on Bloglovin Instagram

Arkiv

hits